Omtale fra forlaget
Lever vi i selve lykkelandet? Det sies gjerne så, fra statsministerens kontor eller en minister ute for å sanke stemmer, av og til med henvisning til en internasjonal rangering. Og de største avisene følger lydig opp, mellom oppslag om flåtten som truer og sommersolen vi har i vente: ?Norge er verdens beste land å bo i!?
Kanskje er det sant. Men, skriver skarpe penner i denne antologien, kanskje er det egentlig slik at vi lever i landet hvor livsløgnen har blitt en leveregel. En regel befestet av de høyere makter i regjeringskvartalet, deretter formidlet av et korps av godt betalte spinndoktorer, samt en svekket og kuet presse.
Så les ? og bli kjent med det virkelige Norge. Et rikt, lite land hvor myter og løgner gror. Ikke på tross av våre myndigheter, men nettopp fordi makten i hele etterkrigstiden har vært så dyktige til å plante og hegne om dem.
Forlag Kolofon
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788230010617
EAN 9788230010617
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål Nynorsk
Sider 375
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Syns denne var noe tung å komme gjennom. Påstandene og "avsløringene" i boken overrasker meg ikke, heller stadfester de mitt eget inntrykk.
Likevel, det blir mange påstander. Det er vel vanlig å ta inn kommentarer fra de som påstandene rammer, rom for noe balansering? Det kan ha vært invitert til, men avslått for hva jeg vet.
Boka gir viktig informasjon å ta med i betraktning (noe jeg alltid gjør) når media, kommentatorer (ikke minst i NRK) utøser sine betraktninger.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI rettsaken mot Adolf Eichmann etter siste verdenskrig ble han kjent skyldig for å ha sendt tusenvis av jøder i gasskammeret. Selv hevdet Eichmann med største selvfølge at han var uskyldig og bare utførte ordre etter direktiver og ordre ovenifra. Han hadde ikke noe spesielt misforhold til jøder, men var fullstendig hjernetom for annet enn loyalitet for reglene. Et menneske som behandler et annet menneske som et statistisk objekt burde vel egentlig ha samme opplevelse av seg selv - et statisk objekt i en verden av knitrende papir, knatrende tastaturer og flimrende paragrafer.
Er det ikke merkelig at nordmenn ser problemer alle andre steder enn der de selv kan gjøre noe med dem?
Georg Johannesen
Mange land har et oljeselskap, men bare ett oljeselskap har et land. Det var Johan Galtung som sa det.
Norge vant så visst ingen krig. Vi var ikke i krig. Vi var ikke en gang alliert med seierherrene.
Fra de tidligste tider vet vi at norske konger og høvdinger, store som små, har holdt skalder ved sitt hoff. Men selv om det nok kunne virke oppbyggelig, var det neppe herren selv som hadde størst behov for å høre historien fortalt slik det behaget ham mest. Det er rimelig å tenke at det var et større publikum man diktet for.
Historikerne har hatt vanskelig for å tidfeste når denne tradisjonen tok slutt. Det kan faktisk synes som om den aldri gjorde det. Men et eller annet sted på veien mot dagens samfunn trakk skalden i dress og begynte å kalle seg informasjonsmedarbeider eller PR-rådgiver.