Omtale fra forlaget
I denne biografien gir Kåre Tønnesson en levende skildring av en viktig og fargerik skikkelse i revolusjons- og napoleonstidens Europa, forfatterinnen, salongvertinnen og politikeren Madame de Staël (1766.1817).
Hele livet drev Madame de Staël politikk ved bøkene hun skrev og ved sin innflytelse over menn med makt. Hun var fryktet og hatet av Napoleon, som forviste henne fra Paris i 1803, og hun reiste i utlandet i flere år. Da Napoleon abdiserte i 1814, forsøkte Madame de Staël å gjøre sin gamle venn Jean Bernadotte til ny hersker i Frankrike. For at han skulle fremstå som en god liberaler, anbefalte hun ham å tilfredsstille nordmennenes krav om en fri konstitusjon.
Madame de Staël var en av tidens største franske forfattere og en pioner for romantikken. I romanene Delphine (1802) og Corinne (1807) skrev hun på bakgrunn av sine egne erfaringer om den intellektuelle kvinnens vanskelige stilling i samtidens spissborgerlige samfunn.
Kåre Tønnesson er tidligere professor i historie ved Universitetet i Oslo og har særlig arbeidet med fransk historie på 1700- og 1800-tallet. Han er forfatter av bl.a. To revolusjoner (bind 10 av Aschehougs verdenshistorie og Revolusjonen som rystet Europa (1989).
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788203234460
EAN 9788203234460
Omtalt tid 1800-tallet 1700-tallet
Omtalt person Germaine de Stäel
Språk Bokmål
Sider 350
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden
Alt jeg leser i denne perioden. 14 januar til 6 februar på Granka.