Lullaby ; Orlamonde ; Han som aldri hadde sett havet

av Jean Marie Gustave Le Clézio (forfatter).

Eide forlag 1996 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (4 terningkast.)

12 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

I tre fortellinger møter leserne unge mennesker som lengter etter friheten, å løsrive seg fra mennesker og fra sivilisasjonen og vende tilbake til naturen.

Omtale fra forlaget

I tre fortellinger møter leserne unge mennesker som lengter etter friheten, å løsrive seg fra mennesker og fra sivilisasjonen og vende tilbake til naturen.

Bokdetaljer

Forlag Eide forlag

Utgivelsesår 1996

Format Innbundet

ISBN13 9788251404884

EAN 9788251404884

Språk Bokmål

Sider 94

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 0 1 2 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

[ Slettet bruker ] siterer Lullaby ; Orlamonde ; Han som aldri hadde sett havet av Jean Marie Gustave Le Clézio (side 33)

23:05, 13. januar 2014 Ingen har det som favoritt.

Lullaby var så glad i den vinden. Hun ville gi den noe, for vinden må ofte ha noe å spise, blader, støv, herrehatter eller små dråper som den suger opp fra havet eller ut av skyene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

[ Slettet bruker ] siterer Lullaby ; Orlamonde ; Han som aldri hadde sett havet av Jean Marie Gustave Le Clézio (side 35)

23:12, 13. januar 2014 Ingen har det som favoritt.

Det var fint å se de blå sidene vri seg i flammene, og ordene som liksom flyktet baklengs av sted, ingen vet hvor. Lullaby tenkte at faren ville ha likt å være der og se på at brevene hans ble brent, for han skrev ikke ordene for at de skulle vare. Han hadde sagt henne det en dag på stranden, og han hadde lagt et brev i en blå flaske som han skulle kaste langt ut i havet. Han hadde ikke skrevet ordene for andre enn henne, for at hun skulle lese dem og for at hun skulle høre lyden av stemmen hans, og nå kunne ordene dra tilbake til det stedet de var kommet fra, på denne måten, fort, som lys og røyk, i luften, og bli usynlige. Kanskje noen på den andre siden av havet kunne se den lille røyken og flammen som skinte som et speil, og forstå.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket