Omtale fra forlaget
Malalai Joya ble verdenskjent over natten etter å ha fordømt det afghanske parlamentet fra dets egen talerstol for å være fylt med krigsherrer. Mikrofonen hennes ble raskt kuttet, men Joya nektet å trekke uttalelsene tilbake. I Kvinne blant krigsherrer forteller hun hvordan hun fra det øyeblikket visste at hun måtte leve i skjul og i konstant frykt for å bli drept. Boka starter i 1978, når Malalai er fire dager gammel og Sovjet invaderer Afghanistan. Familien hennes må flykte, og store deler av barndommen bor hun i flyktningeleirer i Iran og Pakistan. Som tenåring er hun allerede politisk aktivist, drevet til handling av lidelsen hun var vitne til i leirene. Mot slutten av 90-tallet flytter hun tilbake til Afghanistan. Under trusselen fra Taliban driver hun en illegal helsestasjon og skole for jenter. Etter talen i det afghanske parlamentet i 2003 er Joya blitt omtalt som Afghnaistans modigste kvinne og "Afghanistans Aung San Suu Kyi". Kvinne blant krigsherrer er skrevet i samarbeid med den kanadiske forfatteren Derrick O'Keefe. Joyas personlige beretning er fengslende, svært sterk og viktig for å forstå en av de mest langvarige konfliktene i vår tid.
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788243004825
EAN 9788243004825
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Malalai Joya
Språk Bokmål
Sider 294
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er en sterk, modig, følelsesladet og åpenhjertig historie fra ei ung jente som evner å bli valgt inn i Afghanistans nasjonalforsamling, hvor hun taler "de høye herrer" midt imot. Resultatet blir ekskludering, dødstrusler og internasjonal berømmelse.
Jeg beundrer henne for at hun tar opp kampen hjemme i stedet for å rømme til utlandet, som kanskje mange ville ha gjort i hennes situasjon. Fra sitt skjulested i Kabul blir denne boken til, hvor hun ikke er særlig nådig i sine beskrivelser av spesielt USAs rolle i den såkalte "krigen mot terror." Side 292:
«Krigen mot terror» er en blindgate for folket i Midt-Østen, i Sentral-Asia og i Vesten. Bare en forenet bevegelse av mennesker kan gjøre slutt på denne tåpelige politikken. Jeg håper særlig president Obama vil forstå at flere soldater, flere bomber og en utvidet krig ikke vil løse noe som helst. Makt gir ingen rett, og krig skaper ikke fred. I Afghanistan kan vi denne leksen godt.
Side 268:
Flere amerikanske regjeringer på rad har plassert sine egne militære, regionale, økonomiske og strategiske interesser foran alt annet. (...) De pene ordene de kommer med om «menneskerettigheter», «rettferdighet», «frihet», «frigjøring», «demokrati», og så videre, er intet annet enn løgn. De tilkjenner ikke det afghanske folkets liv noen verdi. Og i så måte virker ikke Obama noe annerledes enn de tidligere herskerne i landet hans.
Hvis du har lyst til å vite litt mer om Aghanistan enn det som kommer frem i media, så er denne boken et svært godt alternativ.
De som kjemper, mislykkes ofte; men de som ikke kjemper, har allerede mislykkes. (Bertolt Brecht)
Overalt hvor jeg har reist, har jeg truffet fabelaktige forkjempere for kvinners rettigheter. For meg er det svært meningsfullt at kvinner som har så mye å kjempe for i sitt eget land, tar seg tid til å støtte Afghanistans kvinner. Denne solidariteten er et levende eksempel på at så lenge en av oss ikke er fri, er ingen av oss fri.
De vi gråter med, glemmer vi aldri; men de vi ler sammen med, glemmer vi bare så altfor fort.
«Det vi har gjort for oss selv alene, dør med oss; det vi har gjort for andre og for verden, lever videre og er udødeliig.» (Albert Pike)
Alle våre menneskerettigheter er vunnet ved hjelp av kamp, og alle kan mistes igjen ved likegyldighet.