Omtale fra forlaget
Kunsten å følge hjertet er den tredje boken i Jan-Philipp Sendkers Burma-trilogi. Tolv år gamle Bo Bo bor sammen med onkelen sin i Kalaw, en by i Burma. Faren kommer for å besøke ham en gang i året, mens han knapt kan huske moren sin. En dag begynner onkelen å fortelle historien om Bo Bos mor. Han forteller at hun har vært syk i mange år, og at det er derfor hun ikke kan være sammen med sønnen sin. Da bestemmer Bo Bo seg for å reise fra Kalaw og finne foreldrene sine, for han er sikker på at han kan helbrede sin mor. Som i alle sine bøker undersøker Jan-Philipp Sendker i hvilken grad kjærligheten mellom mennesker kan overvinne grenser. Samtidig gir han leseren et interessant innblikk i den burmesiske kulturen. Alle bøkene i trilogien kan leses hver for seg.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2021
Format Heftet
ISBN13 9788202700539
EAN 9788202700539
Serier Cappelen Damms bestselgerromaner Burma-trilogien (3)
Språk Bokmål
Sider 296
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg ville så gjerne at denne skulle snakke til meg. Ville like den like godt som de to første bøkene i serien. Skjønte ikke hvorfor jeg brukte så lang tid på å lese den. Hvorfor jeg valgte andre bøker fremfor denne hver gang jeg satte meg ned. Jeg plundret med å sortere persongalleriet i forhold til de tidligere bøkene. Jeg prøvde virkelig, men klarte ikke å gjenskape den gode altoppslukende følelsen fra sist. Klarte ikke å kjenne hjerteslagene.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg har alltid sett for meg kjærligheten som en plante. Man må pleie den, man må beskytte den, fremfor alt når den er ung og ikke har slått dype røtter, ellers visner den og tørker ut. Man må gi den hva den trenger for å trives. Det hender den kan friskne til på egen hånd, og da vokser den på de mest umulige steder og trosser all motstand.
De er mørkebrune, nesten svarte, og svært, svært store. Det er de største jeg noen gang har sett. Og likevel røper de ingenting om ham. For når han ser på meg, fortaper jeg meg i øynene hans. De er så store, og det er så mye ro i dem at jeg aldri klarer fokusere på noe, samme hvor mye jeg prøver. Det kjennes litegrann som å ligge på en eng og stirre lenge opp i en dypsvart nattehimmel full av blinkende stjerner.
Vi kan snakke om ganske mye, og når jeg ikke er i humør til å snakke, sånn som i dag, kan vi også tie om ganske mye.
Hvor godt kan vi overhodet kjenne andre mennesker? Kanskje vil de alltid være fulle av hemmeligheter, mange små og noen store, og sannsynligvis hører det med. I alle mennesker. I all kjærlighet.
86 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketListe over bøker som omhandler Myanmar/Burma. Både skjønnlitteratur og sakprosa.