Kroppens fenomenologi

av Maurice Merleau-Ponty (forfatter).

Pax 1994 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 6.00 (1 terningkast.)

28 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Gjennom en rekke fenomenologiske analyser av patologiske forstyrrelser etc. nærmer Merleau-Ponty seg en ny innsikt i subjektets kroppslige væren og den legemligjorte bevissthet og erkjennelse. Boken utgjør den første delen av hans verk "Phenomenologie de la perception" (1945). Har litteraturliste.

Bokdetaljer

Forlag Pax

Utgivelsesår 1994

Format Heftet

ISBN13 9788253016856

EAN 9788253016856

Serie Pax filosofibibliotek

Språk Dansk

Sider 195

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 0 0 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Bokelskere som følger boka

Se alle bokelskere som følger dette verket

Lister som inneholder dette verket

Prosjekt Proust

av [ Slettet bruker ] . 11 bøker. Kommentarer: 0

Dette halvåret har jeg bestemt meg for å gå inn i Prousts univers for å forsøke å avdekke hvordan dette erindringsprosjektet er kokt opp, hvilke grønsaker og livsfilosofier som er kokt ihop. Dette er noe jeg føler jeg har litt greie på, men det er problemer her også. Mildt sagt er Proust ingen Henry James - det er ingen forskjell mellom forteller (her erindrer) og narrativ - så det er ingenting som kan tviles på i disse bøkene.. Det beror på segselv da det er gravd ut av hans hukommelse. Men likevel: det er en hel del erindreren ikke kan fortelle oss om, så hvordan gjør han det? I Bd. 2 har vi et f.eks. telefonmotivet, og i Bd. 1 til Bd. 2 en veldig overgang. Det viktigste i prosjektet vil nok være Mimesisbegrepet hos Gadamer og Walter Benjamin, symboler/ledetråder, nærlesning, hermeneutikk både i metode og som filosofi, Gadamers kunstfilosofi (kunst som sannhet for forholdet menneske og ting), hukommelse og mennesket som lingvistisk konstituert "objekt", som "navngiver", og forskjellige teoretikeres lesninger av Proust. Først og fremst står selvsagt egen lesing av På Sporet av Den Tapte Tid. Det sies at den som analyserer og ser blindt forbi debattene er naiv, men den som beror kun på debatter er overflødig.

Listen er ikke ferdig og jeg tar gjerne mot tips. Det er morsomt å være filosofistudent.