Omtale fra forlaget
Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014 Nominert til Kritikerprisen 2013 Inga har sett bilder av krigen i avisen, hørt lyden av bombene og skuddene på tv. Heldigvis bor Inga i et fredelig land, der ikke engang humlene er farlige. Men når krigen kommer nærmere, når mamma og pappa trekker krigen inn i Ingas hjem, er det som den flytter inn i henne. Der blir den boende, selv lenge etter at mamma og pappa har flyttet fra hverandre. Kan man få det bra igjen, etter å ha vært igjennom en krig? Kan man få krigen ut av kroppen, selv om den har satt seg helt fast?
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788202415747
EAN 9788202415747
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En virkelig god bok om et vanskelig tema. Boka toucher innom både utroskap, skilsmisse, spisevegring og selvskading. Jeg ser for meg at dette er mer en bok for de voksne enn for barn. Illustrasjonene er kraftige og virkningsfulle og jeg fikk en uggen følelse da jeg leste denne.
Ei sterk bok om mange vanskelige temaer: skilsmisse, utroskap, selvskading og spiseforstyrrelser. Synes vel egentlig at dette er mer passende for en ungdom/ung voksen enn et barn!
Gro Dahle skriver om hvordan Inga opplever foreldrenes skilsmisse. De andre rundt henne greier å gå videre, men det tar lang tid for Inga. Barn (og voksne) opplever ting ulikt. Det er ingen "fasit". Ting må ta den tiden det tar.
Tema: Skilsmisse
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDagene går. Ukene går.
Lars begynner på skolen,
og Ola begynner på skolen.
Og Inga reiser med buss.
Bor i en bag, bor i en veske,
pakker skolesekken selv,
sovner på bussen.
Pappa svetter og smiler og ler.
For pappa skal gifte seg igjen.
Og Mamma har venner som ringer.
Og Lars har Ola, og Ola har Lars,
men Inga har ingen,
for Inga reiser og reiser
fram og tilbake til skolen,
fram og tilbake til pappa,
fram og tilbake til mamma,
fram og tilbake, fram og tilbake
med meldinger, brev, beskjeder
alt hun må huske,
Krigen vil at Inga skal velge side.
For når det er krig, står hærene mot hverandre,
to lag med soldater, ett lag på hver sin side.
Ola og Lars blir Mammas soldater.
For Ola vil ikke bo hos pappa.
Og Lars sier at pappa er dum.
Men Inga kan ikke velge, vil ikke velge.
For hun er både mammas soldat og pappas soldat.
For Mamma drar i henne, og pappa drar i henne.
Men hun står allikevel midt ute i krigen,
midt imellom alle.
Mamma klager på Pappa.
Mamma sier at pappa bare tenker på seg selv.
Mamma sier at pappa må skjerpe seg.
Pappa klarer ikke å ta vare på dere, sier Mamma.
Han klarer i hvert fall ikke å ta vare på Lars og Ola.
Og Inga skal ikke måtte passe på pappas nye unge.
Det går fint, sier Inga.
Jeg klarer det, sier Inga.
Men det går ikke fint, ikke i det hele tatt,
for mamma og pappa snakker ikke sammen.
De ser ikke på hverandre,
hilser ikke engang,
vil ikke, kan ikke.
For de er fiender nå,
de er på motsatt side i krigen,
og fiender hilser ikke.
For fiender kan ikke være venner.
For det fins ingen broer
over piggtråd og brent jord.
Lars og Ola og Inga må bo en uke hos hver.
For sånn er det bestemt.
For pappa har også lyst til å ha dem.
Derfor må vi gjøre det sånn,
sier mamma.
Og det forstår Inga .
For Inga forstår at hun ikke bare kan bo ett sted nå.
Hun forstår at hun må dele seg i to.
For i denne krigen finnes det også flyktninger,
Og Inga bor ingen steder, alle steder,
bor bare i en bag og sekk
og har litt ting her og litt ting der,
bor midt mellom alt
og må reise og reise.
For slik er det når det er krig.
Inga har en mamma fortsatt,
og Inga har en pappa fortsatt.
Og Inga har en seng der og en seng der,
men av og til føles det som om hun ikke har noen,
som hun ikke har noe sted som er sitt.
Hun er på besøk hos pappa, på besøk hos mamma.
Bor midt i mellom.
Bor ingen steder.
Bor midt i krigen.
Et hull i verden.
Hun prøver å holde det fast, det som var,
men det går ikke,
for det fins ingenting å holde fast i lenger,
fins ingen familie lenger,
fins bare løse biter spredt fra hverandre,
for alt er knust, alt er i ruiner,
tråkket på, ødelagt.,
og hun klarer ikke holde fast noe som helst,
selv om armene hennes strekker seg
og strekker seg
og strekker seg
som seigmann - armer uten kraft,
for alt er mistet,
for alt faller fra hverandre,
alt revner.
Bøker (skjønnlitterære og sakprosa) som Sissel Gran henviser til i sin samlivsbok Det er slutt (2016). Dessuten henviser hun til disse filmene: Skal vi danse?, Fire bryllup og en gravferd, Før midnatt og Tatt av vinden.