Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788202501174
EAN 9788202501174
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid Tidlig middelalder
Språk Bokmål
Sider 201
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tor Åge Bringsværds fortellinger fra fjerne tider er alltid en fryd å lese, enten vi reiser bakover eller forover i tid. I Kalifens gave er vi tilbake i tida omkring år 800, og bakteppet er Karl den Stores forsøk på å etablere en allianse med den legendariske kalifen i Bagdad, Harun al-Rashid. Jøden Isak, den eneste av "frier"-delegasjonen som kommer velberget fram til Bagdad, får i oppdrag å bringe kalifens gave hjem til kong Karl. Gaven er elefanten Abul-Abbas.
Romanen er basert på en virkelig hendelse: Karl den Store fikk faktisk en hvit elefant i gave fra kalifen. Ut fra svært sparsomme kilder har Bringsværd diktet troverdige detaljer og personskildringer. Vi blir med på den strabasiøse reisen over sjø og land og får oppleve det særegne vennskapet som oppstår mellom Isak og elefanten. Den lune, varme fortellerstemmen og det muntlige, hverdagslige språket gjør dette til en nytelse å lese!
Bringsværd er en av dem som bekrefter Sigrid Undsets ord om "menneskenes hjerter" som alltid er de samme.
Det eneste aberet ved denne boka: Vi forlater reisefølget rett før de tar fatt på den siste etappen over Alpene. Jeg skulle gjerne ha fulgt med helt til Aachen, der Isak må skilles fra elefanten.
Fin og annerledes enn andre bøker jeg har lest. Fullførte ikke.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHva kommer det av at jeg alltid blir så oppskaket av å se dyr som plages? Rundt meg ser jeg jo daglig mennesker som lider. Hva er det med meg og dyr?
Folk som kan le sammen, tåler hverandre bedre.
Et sted jeg merkelig nok kunne være nesten sikker på å finne en av disse fabulerende oldingene var plassen like utenfor Bayt al-hikma, visdommens hus, som ikke bare inneholdt et ualminnelig stort bibliotek, men også var et berømt lærested for geografi, astronomi og medisin. Men hvorfor ville de stå nettopp her? Var det for å vise at gammel kunnskap ikke burde forkastes selv om en ny tid trengte seg på?
Jeg tror det er få ting som kan knytte levende vesener mer sammen enn lek.
For det er det fine med eventyr og hellige fortellinger: De er like nye hver gang!