Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Denne boken tar for seg forskningssvindler fra 1700-tallet og frem til i dag. Du kan blant annet lese om Johann Beringers fossile frosker, den klonede hunden Snuppy og Jon Sudbø som fikk oss til å tro at vi kom til å dø av å ta en Paracet. Med litteraturliste og personregister.
Omtale fra forlaget
Hva har padder med påmalte brunstvorter, kald fusjon, Piltdown-mannen, N-stråler og den klonede hunden Snuppy til felles? Denne boken er en kavalkade over smålåtne og storslåtte forskningssvindler fra 1700-tallet og frem til i dag - fra Johann Beringers fossile frosker, komplette med hud, øyne og kjøtt på beina (og i ferd med å pare seg!), til vår egen Jon Sudbø, som en stakket stund fikk oss til å tro at vi kom til å dø av å ta en Paracet. Erik Tunstad diskuterer berømtheter som Darwin, Einstein, Mendel og Pasteur - og spør om man kan anvende nåtidens regler om redelighet i forskning på fortiden. For hvor hadde vitenskapen vært i dag om vi ikke av og til, opp gjennom historien, hadde latt ett og annet råttent eple eller en og annen "eager lab assistant" følge Jenks lov? Her får du lese om de dummeste, de smarteste, de sleipeste og de mest spektakulære forskningssvindlerne verden hittil har sett - de som til nå er avslørt, vel å merke ...
Forlag Humanist forlag
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788292622728
EAN 9788292622728
Språk Bokmål
Sider 276
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tunstad har laga ein kavalkade over vitskapleg juks oppgjennom tidene, med hovudfokus innanfor naturvitskap og medisinsk forskning. Vidare prøver han å trekke opp grensene, eller i det minste å illustrere at det kan vere vanskeleg å trekke opp grensene, mellom kva som er juks og kva som er dårleg forskning. Han har nytta mange eksempel, heilt frå den moderne vitskapen sin barndom og fram til nyare tid. Enkelte av sakene er velkjende frå media, medan andre var nye for meg.
Det er nok ein fordel å ha ein viss interesse for vitskap for å ha glede av denne boka. Stilen er «lettbeint akademisk», og sjølv om der er ein viss humor og snert i teksten er det likevel ikkje tvil om at dette er meint å vere eit etterretteleg arbeid. Sidan ein forfattar som skal pirke i andre sitt juks nødvendigvis stiller seg lageleg til for hogg, er Tunstad særs nøye med å gi opp referanser til alt han skriv om. Forfattaren er også tydeleg på kva for saker han meiner er juks, kva for saker han meiner ikkje er det, og i kva for saker han er i tvil.
Dette er ei bok som nærmast skrik etter illustrasjonar. Det ville ha løfta leseopplevinga enno eit par hakk dersom forfattaren kunne ha reprodusert illustrasjonar, figurar, etc. som er omtalt i teksta, slik at lesaren enno tydelegare kunne forstått dei aktuelle problemstillingane eller poenga. Skulle det bli aktuelt å gi ut boka på nytt i illustrert utgåve, er der også nokre få skrivefeil som kan rettast opp i.
Sidan eg sjølv arbeider innan forskning og utvikling så var det særs givande å lese igjennom denne boka. Det var i første rekke underhaldande, men det skadar heller ikkje å mosjonere den moralske sansen ved å fundere over grensetilfella som er gjengitt i boka.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFor å virke intellektuell, slenger jeg inn noen setninger om motiver og metoder - men ikke la deg lure: Dette er underholdning.
Den nye skepsisen ga i hvert fall to utslag, mener Holton. Det ene er den diskurs-kåte relativismen synsefagene har forsøkt å tre nedover naturvitenskapens hode - og som egentlig bare har vært litt irriterende.
Det kommer mange interessante, velskrevne, flott illustrerte, innsiktsfulle fagbøker hvert år, men de er lite synlige og lite snakket om. Her er et forsøk på å gi velfortjent oppmerksomhet til fagbøker jeg likte i 2011.