Omtale fra forlaget
Dette er første bindet i Edvard Hoems familiekrønike, som vi kjenner frå "Mors og fars historie" og "Heimlandet. Barndom". Den er samstundes skrive i anledning 100-årsjubileet til Jordmorforeninga. I denne boka fortel Hoem om si tippoldemor Martha Kristine Nesje, eller Jordmor-Stina, som folk kalla henne, ei kvinne som i 1821 gjekk til fots frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor. Ferdig utdanna gjekk ho tilbake igjen for å praktisere som jordmor i femti år. Det er eit livsdrama, som framfor alt går føre seg i sinnet til ei husmannsdotter, som verken ville ta namnet til ektemannen eller bøye seg for bygdesnakket. I sin ungdom fekk ho heile bygda mot seg. I sin alderdom vann ho beundring og respekt. Men vegen dit var lang, den tok eit liv.
Forlag Karviland forl.
Utgivelsesår 2008
Format CD
ISBN13 9788292824139
EAN 9788292824139
Serie Familien fra Rekneslia
Genre Historisk litteratur Biografisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt person Marta Kristine Nesje
Språk Nynorsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Forfatteren skriver i denne boka om sin tippoldemor Martha Kristine, som levde i Romsdalen på 1800-tallet. Hennes drøm var å bli jordmor, men det skulle vise seg å bli en lang vei før målet var nådd.
På tross av at det ble innført lovforbud mot å ta i mot hjelp fra de såkalte hjelpekonene i forbindelse med fødsler, unnlot Romsdalens kvinner å tilkalle jordmor. Årsakene kunne være mange. Noen hadde ikke penger til å betale en jordmor, mens andre ikke hadde noen tiltro til den nye jordmora. Til slutt gikk Martha Kristine rettens vei for å kjempe frem at loven skulle overholdes og at det var hun som hjordmor som skulle tilkalles, og ikke hjelpekonene. Hun vant frem med prinsippene i rettssaken, men det var stort sett på papiret.
Først da Martha Kristine dro til Oslo for å utdanne seg ytterligere, ble hun til slutt anerkjent av Romsdalens kvinner.
Det er en sterk kvinneskikkelse Hoem beskriver i denne boka, og han har i all hovedsak basert seg på historiske kilder. Jeg synes det er helt nydelig å høre ham lese sine egne bøker! Boka er skrevet på bestilling i forbindelse med Den Norske Jordmorforenings 100 års-jubileum i 2008.
Hoem gjev oss eit innblikk i korleis det kunne vere å vekse opp som kvinne på 1800-talet. Boka er delvis biografisk. Han har brukt ei rekke kjelder, mellom anna kyrkjebøker, folketeljingar og rettsprotokollar. Dette utgjer sjølve reisverket i forteljinga. Deretter diktar han inn ordvekslingar, kjensler, tankar og hendingar som ikkje er råd å finne i noko kjelde. Dette gjer personane til heile menneske av kjøtt og blod. Hoem er flink til å setje forteljinga inn i ei riktig historisk ramme og er tydelig på at enkelte ting er slik som han trur at det kunne ha vore. Eg vil anbefale boka for dei som ønskjer å setje seg betre inn i korleis livet kunne vere for vanlige folk for 200 år sidan.
Var en fantastisk lydbok, som ble lest av Edvard Hoem selv. Forteller om tippoldemora som var en sterk kvinne, som på tidlig 1800-tallet utdanna seg til jordmor. Ho og en jente til gikk over fjellet fra Molde til Oslo for å ta utdanning.
Boka handler om forfatterens tippoldemor, Marta Kristine Nesje. Hun var uvanlig allerede som jentunge - frampå og ikke redd for å se hverken lærer eller prest i øynene. Hun lærte tidlig å lese, og spurte og gravde om alt mellom himmel og jord. Presten sådde et frø i henne allerede som jentunge, da han ymtet frampå om at hun kanskje kunne bli jordmor når hun ble stor nok.
I 1821 gikk Marta Kristine den lange veien fra Nordmøre til hovedstaden for å starte på jordmorutdanningen. Hjemme ventet mann og tre barn, og ni måneder senere kom Marta Kristine tilbake, ferdig utdannet jordmor. Hun stod støtt i diverse stormer livet ga henne og familien, og virket som jordmor i rundt regnet femti år.
Hoem skriver knakende godt, og denne boka er jo egentlig et forspill til den storslåtte slektskrøniken han har skrevet om etterkommerne til Marta Kristine og Hans Nesje.
Jeg har lest den reviderte og utvidede utgaven av romanen. I og med at denne utgavene ikke finnes her på Bokelskere.no, legger jeg link til et innlegg jeg skrev om 2018 utgivelsen her. Boken likte jeg veldig, veldig godt. En helt utrolig kvinne Hoem har skrevet om. En roman som er en blanding av fakta og dikting. .
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKor kort er ikke livet, som eit glimt, berre eit glimt av lys ein sommardag som går mot kvelden før ein veit ordet av det.
Kanskje tankte ho at ho hadde lært det: Livets reknestykke går aldri heilt opp. Den som bøyer av for motstand, svik sitt kall. Men den som skal vinne må også vera audmjuk. Å vise styrke tar eit år. Å bli audmjuk tar eit liv. Å sigre tar eit liv.Når sigeren er vunnen, er livet forbi. Men det at ein sigra, var det ikkje det som var livet?
Eg hadde det for travelt, tenkte ho, og barna mine var for mange, eg kunne ikkje ta dei alle på fanget. Det var så mykje anna eg skulle utrette. Det var som om livet mitt var ein kort sommardag. Dei sprang ut for å leike seg, og eg ropte etter dei, men så vart eg opptatt av andre gjeremål og sansa meg ikkje for kvelden var komen.
Han var ein drøymar, han Hans, men han forma draumane med hendene sine, og slik kunne dei bli sanne ein gong.
Og det kom folk til møtest med dei, med merkelege oppakningar og enda merkelegare oppsyn, vandrande handverkarar som kom for å finne vintergeskjeft på gardane i Romsdalen, snikkarar og tønnemakarar og folk som kunne ro ein båt, og dei helste og gjekk til side: "Guds fred, Guds fred! Kva er det som ventar oss lenger framme? "Vegen blir brattare", sa dei da, men så blir også lufta lettare! "
Her er en kronologisk oversikt over bøker jeg har lest i år.