Jeg kjenner dette huset
noveller
av Merethe Lindstrøm (forfatter).
Aschehoug 1999 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Novellene i denne samlingen dreier seg om savn, hat, lengsel og ensomhet, om tapt kjærlighet, tapt barndom og tapt lykke. Historiene er ulike, men flere deler et felles øyeblikksmotiv. I tillegg dukker de samme karakterene opp i en rekke av novellene.
Omtale fra forlaget
Novellene i denne samlingen dreier seg om savn, hat, lengsel og ensomhet, om tapt kjærlighet, tapt barndom og tapt lykke. Historiene er ulike, men flere deler et felles øyeblikksmotiv. I tillegg dukker de samme karakterene opp i en rekke av novellene.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788203182099
EAN 9788203182099
Språk Bokmål
Sider 172
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 2 3 0 0 0Bokomtaler
Mitt første bekjentskap med Merethe Lindstrøm. Etter å ha brukt litt tid på å venne meg til den ganske originale formen og språkføringen, synes jeg boka ble bedre og bedre. Her er ingen tradisjonell novelleform, men en slags stream of consciousness, ja, jeg får en følelse av flyt - teksten, stemningene, inntrykkene, språket flyter avgårde som litt løse, uklare minner som - merkelig nok - skaper en nærhet til tross for de litt uklare handlingene. Jeg tror det skyldes at språket ikke står i veien for innholdet, det blir et slags kikkehull rett inn i personenes tankeverden.
Og det er minner og tidligere opplevelser som skildres, ikke særlige lystelige heller, hele boka (kanskje med unntak av sluttnovellen) er temmelig dystre, dunkle og litt uhyggelige. Spesielt nifs er "Revens skjulested" (som begynner med "Jeg har kjøpt et belte"...). Menneskenes relasjoner er preget av "noe som har vært", en bitterhet, en to-plans virkelighet med en ytre, glattet fasade uten reell kommunikasjon og et underliggende svart mørke av bitre, uuttalte erfaringer.
Sluttnovellen er et kjærkomment brudd med dysterheten, selv om den er ubehagelig nok, om jenta som for første gang føler seg virkelig elsket og som må kjenne på den andre ytterligheten - døden - i form av den tynne isen på et skogstjern for virkelig å forstå lykken. Sånn var i hvertfall min tolkning.
Språket flyter avgårde og veksler stadig mellom presens og preteritum. Det fungerer faktisk bra, bare man aksepterer at det kan gjøres slik.
Et spennende bekjentskap for meg, originalt og tankevekkende, ei bok der formen ikke stenger for innholdet, men leder følelser og inntrykk inn i en dunkel og litt depressiv verden. Nordisk melankoli.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
DonQuijote siterer Jeg kjenner dette huset av Merethe Lindstrøm (side 129)
21:07, 30. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Hun er del av den gruppen mennesker som ser ut til å mene at noen et aller annet sted, en gud, en ånd, eller bare menneskene som til enhver tid omgir dem, skylder dem noe. At det er deres rett å ha og eie, å besitte, både skjønnhet, tid, plass og lykke
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
- 2.