Jeg kjenner dette huset

noveller

av Merethe Lindstrøm (forfatter).

Aschehoug 2013 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.40 (5 terningkast.)

20 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Menneskene i novellesamlingen "Jeg kjenner dette huset" ser tilbake på noe som har skjedd eller noe de forgjeves ventet skulle skje. I samlingen finnes også et øyeblikksmotiv, en hendelse som flere av personene i de forskjellige novellene blir vitner til - på samme tidspunkt, men helt uavhengig av hverandre. En påkjørsel i en bygate har ført til at en eldre mann ligger i veibanen. Som tilfeldige tilskuere til hendelsen, knyttes personene sammen et kort øyeblikk - uten at de vet det selv. «Som novellist hører hun til finsnekkernes mesterlaug.» Øystein Rottem, Dagbladet

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2013

Format Heftet

ISBN13 9788203353697

EAN 9788203353697

Språk Bokmål

Sider 204

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 2 3 0 0 0

Bokomtaler

DonQuijote om Jeg kjenner dette huset av Merethe Lindstrøm:

20:54, 30. november 2013

Mitt første bekjentskap med Merethe Lindstrøm. Etter å ha brukt litt tid på å venne meg til den ganske originale formen og språkføringen, synes jeg boka ble bedre og bedre. Her er ingen tradisjonell novelleform, men en slags stream of consciousness, ja, jeg får en følelse av flyt - teksten, stemningene, inntrykkene, språket flyter avgårde som litt løse, uklare minner som - merkelig nok - skaper en nærhet til tross for de litt uklare handlingene. Jeg tror det skyldes at språket ikke står i veien for innholdet, det blir et slags kikkehull rett inn i personenes tankeverden.
Og det er minner og tidligere opplevelser som skildres, ikke særlige lystelige heller, hele boka (kanskje med unntak av sluttnovellen) er temmelig dystre, dunkle og litt uhyggelige. Spesielt nifs er "Revens skjulested" (som begynner med "Jeg har kjøpt et belte"...). Menneskenes relasjoner er preget av "noe som har vært", en bitterhet, en to-plans virkelighet med en ytre, glattet fasade uten reell kommunikasjon og et underliggende svart mørke av bitre, uuttalte erfaringer.
Sluttnovellen er et kjærkomment brudd med dysterheten, selv om den er ubehagelig nok, om jenta som for første gang føler seg virkelig elsket og som må kjenne på den andre ytterligheten - døden - i form av den tynne isen på et skogstjern for virkelig å forstå lykken. Sånn var i hvertfall min tolkning.
Språket flyter avgårde og veksler stadig mellom presens og preteritum. Det fungerer faktisk bra, bare man aksepterer at det kan gjøres slik.
Et spennende bekjentskap for meg, originalt og tankevekkende, ei bok der formen ikke stenger for innholdet, men leder følelser og inntrykk inn i en dunkel og litt depressiv verden. Nordisk melankoli.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

DonQuijote siterer Jeg kjenner dette huset av Merethe Lindstrøm (side 129)

21:07, 30. november 2013 Ingen har det som favoritt.

Hun er del av den gruppen mennesker som ser ut til å mene at noen et aller annet sted, en gud, en ånd, eller bare menneskene som til enhver tid omgir dem, skylder dem noe. At det er deres rett å ha og eie, å besitte, både skjønnhet, tid, plass og lykke

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket