Jacob Aall
i sin tid
av Arild Stubhaug (forfatter).
Aschehoug 2014 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Jacob Aall (1773- 1844) var uten tvil en av de mest markante samfunnsaktørene i Norge i første halvdel av 1800-tallet - som industrimann, politiker, debattant og forfatter. I 1814 møtte han som representant for Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han var en av unionspartiets fremste talsmenn, og han var en viktig person i utarbeidelsen av Grunnloven. Som stortingsrepresentant var han en konsekvent forkjemper for handels- og næringsfrihet. Samtidig hadde Aall et rikt og mangesidig forfatterskap.
Arild Stubhaugs bok er et viktig bidrag til fremstillingen av norsk historie og samfunnsforholdene på 1800-tallet, og er en biografi som er eidsvoldsmannen, humanisten og samfunnsbyggeren Jacob Aall verdig.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788203294440
EAN 9788203294440
Omtalt tid 1800-tallet 1700-tallet
Omtalt sted Aust-Agder
Omtalt person Jacob Aall
Språk Norsk bokmål
Sider 583
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 2 0 0 0Bokomtaler
En velskrevet biografi. Litt mye fra Als egen munn? Savner at forfatteren tar et skritt tilbake og reflekterer litt oftere. Han virker som han stoler veldig på kilden sin i teksten, selv om alt kanskje ikke stemmer. Det er rørende å lese hvor utrolig glad Aal var i familien sin og hvor stor vekt han la på familielivet. Fint innblikk i en svunnen tid.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketLister som inneholder dette verket
Gjennomgang av 2014-fagbøker jeg hadde glede av.
Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden
