Omtale fra forlaget
Journalist James Bloodworth tilbrakte seks måneder undercover i noen av Storbritannias mest utmattende jobber. Han var løsarbeider på et Amazon-lager, var sin egen «sjef» som Uber-sjåfør, telefonselger og ansatt på nulltimers-kontrakt i eldreomsorgen. Han bor i kollektiv sammen med kolleger fra Øst-Europa i råtne leiligheter, der det fyker kakerlakker over gulvet. Det eneste som duger når nok en slitsom arbeidsdag er over, er junk food og alkohol. Bloodworth tjener så vidt nok penger til å overleve. Helt fra Margaret Thatchers tid har det tradisjonelle arbeiderklassesamfunnet blitt undergravd i Storbritannia. Der man før hadde sterke fagforeninger, verdighet og framtidshåp, har man nå underbetalte jobber uten sikkerhet.
James Bloodworth er journalist og forfatter. Han skriver ukentlig for nyhetsnettstedet International Business Times og har vært publisert i blant andre Guardian, New York Review of Books og Wall Street Journal. Han er tidligere redaktør av det politiske nettstedet Left Foot Forward - og er en markant samfunnskommentator i Storbritannia.
«James Bloodworths bok er et vitnesbyrd fra det britiske klassesamfunnet og viser hvordan det går når politikken svikter. [...] Dette er en bok du ikke kommer utenom dersom du ønsker å forstå dagens arbeids- og samfunnsliv, og klassekampene som vender tilbake - om enn i nye, og noen ganger reaksjonære former.» - Jonas Bals, Klassekampen
«En svært foruroligende bok, uansett hvilken politisk tilhørighet du måtte ha ... meget god.» Sunday Times
«Kraftfull, opprørende og avslørende.» Evening Standard
Forlag Res publica
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788282260800
EAN 9788282260800
Omtalt tid 2000-2009 2010-2019
Omtalt sted Storbritannia
Språk Bokmål
Sider 253
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSakprosabøker som indikerer at det er all grunn til å være pessimistisk. Kall dem gjerne faktabaserte dystopier.