Jeg arbeider i bokhandel, har derfor lest en stor del av de typiske dameromanene. Men når det er sagt må jeg si at denne boken overrasket stort. Da jeg ofte ikke er særlig begeistret for slike bøker fordi jeg ofte synes de er alt for like, må jeg si at denne boken er en av de beste romanene jeg har lest. Kanskje ikke i skrivemåte og formuleringer, men det er vel egentlig å forvente fra en oversatt bok.
Historien er så spennede, og boken på 500 sider har så mye driv at den ble utlest på 2-3 dager. Anbefales absolutt på det sterkeste for de som liker hemmeligheter og mysterier fra fortiden.

Dameromaner/historiske romaner (vekselsvis med nåtid/fortid) er vanligvis ikke min greie. Men det jeg har lest av Kate Morton har jeg likt godt. Den siste boka hennes er også fin. Les gjerne mer i blogginnlegget mitt her

Kjempebra ny roman fra Kate Morton!

Originaltittelen The Lake House har ikke noe med filmen med Sandra Bullock og Keanu Reeves i hovedrollene å gjøre, heldigvis. Den filmen er tragisk dårlig. Huset ved innsjøen av Kate Morton ble gitt ut mange år senere og er noe bedre.

Kate Morton er ingen favorittforfatter, men har lest to bøker av henne tidligere og det er; En svunnen tid og Tilbake til Riverton. Det er ikke "ren" damelitteratur hun skriver, selv om det kan virke som det på grunn av bokomslaget og baksideteksten. Jeg har ikke noe i mot damelitteratur og leser det av og til, men det er ikke det jeg aller helst har lyst til å lese. Det er ingen førstevalg for å si det sånn.

Interessant cold case
Selv om Kate Morton ikke er noen favorittforfatter så er hun god på å beskrive stemning og blande sammen fortid og nåtid på en spennende og oversiktelig måte. I Huset ved innsjøen blir vi tatt tilbake i tid, nærmere bestemt 1933. Familien Edevane holder en stor midtsommerfest, og alt er bare idyllisk helt til de oppdager at deres yngste barn er forsvunnet. Etter den hendelsen blir herskapshuset stående tom. Omtrent 70 år senere blir denne saken rippet opp igjen da etterforsker Sadie Sparrow tilfeldigvis er i Cornwall og kommer over dette huset. Hun blir interessert i den gamle saken, og familiemedlemmet av Edevane, Alice er fremdeles i live. Hun er krimforfatter og Sadie Sparrow kontakter henne for å grave i forfatterens fortid.

Stemningsfull og levende bilder
Det Kate Morton skal ha skryt for er at hun kan å skape stemning og atmosfære. Det er nesten til å ta og føle på. Mystikken henger i lufta, og man vil bare finne ut om man har rett eller ikke. Hun er en god historieforteller på mange måter og klarer samtidig å skape levende bilder. Bøkene hennes er heller ikke så "damete" som de kanskje kan virke etter omslaget. Her er det mer snakk om mystikk, fortid og nåtid, og mindre om følelser. Så sånn sett er ikke dette "ren" damelitteratur og det er heller ikke "overdramatisert" som damelitteratur er kjent for. Det er heller ingen hysteriske kvinneroller som er involverte, takk og lov for det, noe som er typisk innen damelitteratur. Det slipper man her. Dette er en bok som er nøktern fortalt.

Forfatteren klarer å holde nysgjerrigheten oppe hele veien og historien har mange sidevendinger. Det kan oppleves noe komplisert i begynnelsen, men det blir lettere etter hvert. Man må bare være litt tålmodig, så går lesingen nesten av seg selv. Det gjorde heller ikke noe av at boka var på over 500 sider fordi man blir godt kjent med både karakterene og alle aspektene i historien. Det jeg liker best med boka er at den tar så mange vendinger. Når man tror man har taket på noe, skjer det noe annet og man vet ikke helt hva man får. Den er ikke så forutsigbar som enkelte mysteriebøker har en tendens til å være.

Jeg har lest tre bøker av Kate Morton og må si at En svunnen tid er hennes beste så langt. Denne var slett ikke verst, men det var ett eller annet som manglet. Jeg er noe usikker på hva. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det. En god bok på mange måter. Jeg fikk bare ikke den hjemsøkende følelsen etterpå som jeg hadde håpet på. En god bok, men den setter ikke noen spor etter seg.

(Til tross for at jeg ikke ble overbegeistret over Huset ved innsjøen, har jeg bøkene Hemmeligheter og Den glemte hagen av henne stående ulest i en av bokhyllene mine, og de skal selvfølgelig leses).

Fra min blogg: I Bokhylla

Det gjorde meg litt motløs da jeg så sideantallet. Men det gikk fort over når historien startet. Fengende, spennende, rørende og interessant fra første til siste side!

Bøker som kalles happy tears er bøker som man både ler og gråter av når man leser dem. Vi lesere blir berørt av karakterene i bøkene sine liv på godt og vondt. Det er enkelte ting som er typisk og går igjen i disse bøkene. Hovedpersonene er nesten alltid en kvinne som står foran store forandringer og utfordringer i livet sitt. Det er ofte pga. sykdom, død eller skilsmisse.

Som oftest veksler handlingen i boken mellom nåtid og fortid. I nåtid er det hovedkarakteren sitt liv vi møter, og i fortid er det gjerne en slektning av henne. Ikke sjeldent er det ved hjelp av en arv, brev eller dagbok historien rulles opp. Da er det gjerne på eksotiske og fjerne reisemål hendelsene skjer og hovedkarakterene i bøkene reiser ofte i sine forfedres fotspor for å nøste opp i uklarheter. Hendelsene i fortiden har ofte konsekvenser for livene til hovedkarakteren i nåtid. Når alt er kommet for en dag, har karakterene fått orden på livet sitt, fått ny innsikt, framtidshåp og også ofte funnet kjærligheten på nytt.

En av de mest kjente forfatterne av happy tears bøker nå for tiden er Lucinda Riley. Her er andre forfattere av gode og underholdende romaner om livsskjebner, kjærlighet og historie.

Det disse forfatterne har til felles er at de skriver underholdende bøker om kjærlighet, lengsler, håp og drømmer.

Bøker som ligner bøkene til JoJo Moyes. Stikkord: Lettlest, sårt og vakkert, romantisk, fargerike karakterer. Tankevekkende og underholdene.

Merk: Forfatterne på lista har ofte flere bøker som kan ligne.

diverse blomstrende fortellinger om flere generasjoners sterke
kvinners brokete kjærlighetsliv på fjerntliggende steder - [...] en
sjanger med mange og entusiastiske fans.

(sitat Dagsavisen)

kanskje man får lest enda flere bøker i år!

♥