Humaniora

en innføring

av Helge Jordheim (forfatter), Anne Birgitte Rønning (forfatter), Erling Sandmo (forfatter) og Mathilde Skoie (forfatter).

Universitetsforlaget 2007 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.33 (6 terningkast.)

27 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Boka gir ei innføring i å tenke vitenskapelig på det humanistiske forskningsfeltet, og viser bredden og mangfoldet i humanistisk forskning og det som binder fagfeltene sammen, nemlig grunnlagsproblemene deres og faghistorien. Forfatterne beskriver den vitenskaplige praksisen, møtet med forskningsobjektene i humaniora og de vitenskapsteoretiske problemstillingene. Framstillinga er problematiserende, og det er oppgaver til hvert kapittel. Boka er beregnet på bruk i det første studieåret ved universitet og høgskoler. Har litteraturliste.

Bokdetaljer

Forlag Universitetsforlaget

Utgivelsesår 2007

Format Heftet

ISBN13 9788215009681

EAN 9788215009681

Språk Bokmål

Sider 392

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 1 3 1 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

kjell k siterer Humaniora av Helge Jordheim (side 237)

18:50, 17. september 2011 Ingen har det som favoritt.

[...] blant de helhetene vi hele tiden forholder oss til når vi fortolker, er også vårt eget sett av fordommer, vår egen forståelseshorisont, som stadig endres og revideres. Igjen opplever vi hvordan forståelse og selvforståelse i realiteten er to sider av samme sak: Vi forstår mer av teksten og samtidig mer av oss selv.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

kjell k siterer Humaniora av Helge Jordheim (side 421)

18:29, 11. januar 2012 Ingen har det som favoritt.

"Dannelse" betyr nok ikke lenger det samme som før: Ordet innebærer ikke lenger en innforlivethet med det beste og mest høyverdige i åndshistorien. Dagens humaniora er blitt forsiktig med å fremheve enkelte historiske tradisjoner som mer høyverdige og verdifulle enn andre. Men vi blir dannet likevel og fremdeles, fordi vi blir forandret, omskapt. Ikke av Promethevs, høyt der oppe over Universitetsplassen, men av vårt eget arbeid med det andre mennesker har skapt - og med oss selv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket