Omtale fra forlaget
En mann svarer flåsete på et spørsmål om å treffes igjen, fra en barndomskamerat han ikke har sett på femti år. Kort etter dør kameraten. Tidligere hoppdommer og innehaver av firmaet Sabla Stas, A. Viggo Prøis, holder et vanvittig og kontrafaktisk foredrag om fallgrensen. Frustrasjon over bortfallet av statistikker fra Almanakken gjør et petimeter til voldsforbryter. Og en forfatter trenger ny tannkrone midt under korona. Tonen i disse formbevisste fortellingene som hele tiden opererer i grenselandet mellom fakta og fiksjon, er umiskjennelig surénsk, og er preget av stor fantasi, absurditeter, digresjoner, vitser, ordspill, kunstferdigheter og hverdagsligheter. Forfatteren blander burlesk humor og dypt alvor i en rik bok om minner, ensomhet og døden, samt om skriving, barndom, vennskap og familie. «En dag skal alle leve slik jeg alltid gjør. I trettifem år har jeg hatt hjemmekontor, uten noensinne å bruke, enn si tenke, ordet hjemmekontor.» Fra teksten «Kronår». Surén skriver elegant og underholdende. Her er luftige passasjer, som en badmintonball i vinden, som gir denne leser lyst til å finne fram racketen og bli med på spillet. Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Lattervekkjande tankeakrobatikk. Å skrive i tritt med dei kjappe vendingane til tankane er ikkje lett, men Odd W. Surén syner seg som ein dugande akrobat i den nye boka si.» Marianne Lystrup, Dag og tid
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788203365584
EAN 9788203365584
Språk Bokmål
Sider 233
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hvor befriende å lese en bok som både er humoristisk og evner å holde på leseren.
Det er min erfaring at de fleste forsøksvis morsomme bøker holder et stykke, men går tomme i god tid før avslutningen. Annerledes da med Odd W. Suréns surrealistiske, kryssrefererende og morsomme, men på samme tid rabiate, alvorlige og vonde fortellinger.
Skulle jeg trekke frem én ting ved boka, så er det hvor herlig det er med forfattere som får en merkelig idé og kjører løpet fullt ut med den. Her er for eksempel en meditasjon over skihoppernes liv før fallgrensen ble innført, da hopperne aldri kunne være trygge på å ikke få resultater strøket hvis de ble sett sittende eller liggende i ettertid, og hvordan dette sågar påvirket etterlivet... Jeg skal ikke røpe for meget, men Surén er en blodhund, han nekter å forlate sporet når han først har fått ferten av noe.
Samtidig er det langt mer enn bare fjas. Det er siste møter som ikke blir noe av, mennesker det ikke går godt med, eller min favoritt: En fortelling (eller anti-fortelling) om våren 2020 og noen spesifikke sider ved hvordan vi håndterte koronaen, som både er morsom og dessverre treffer godt på satiren. Og slapp helt av: Det er ingen typisk korona-fortelling...
Det er sju fortellinger her. Jeg synes fem av dem treffer skikkelig godt, og de to øvrige er heller ikke å kimse av. Det får en kalle solid.
Dette var mitt første møte med Surén. Det blir flere.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket(...) og der gikk Italia fram, så kom Spania, etter hvert USA og UK, så mange nye syke, så mange testet, så mange døde. Belgia ypper seg, Frankrike kommer. Hvem trengte vel fotball på TV? Offsidetvister ble automatisk erstattet, remplassert av reaksjoner på tvilsomme opplysninger, åneidu, Iran, den der er for tjukk, jasågitt, Russland, skal vi liksom tro på dette, gå hjem og vogg, Brasil, og hva er det Ecuador tror, og noen rapporterer bare dødsfall på sykehusene, hvor bliver mørketallene, og hva med Sverige, og Anders Tegnell, er det selvmål, kan det være noe annet enn selvmål (...)