Omtale fra forlaget
HJEMMEFRONTEN handler om den sivile motstand i Norge under okkupasjonen. Den forteller om organisering, ledelse og vurdering av kampmetoder. Selv om Tore Gjelsvik sier han ikke har hatt noe ønske om å skrive som historiker, følger han som den vitenskapsmann han var, vitenskapelige metoder, noe som gir fremstillingen et solid og troverdig preg. Han baserer seg på egen erfaring gjennom de fem årene, men har selvsagt gjennomgått arkiver, bøker og ikke minst snakket med medlemmer av Hjemmefrontens ledende organer, som på dette tidspunkt for de fleste vedkommende levde i beste velgående.
Gjelsvik egen bakgrunn som sentral deltaker, kombinert med vitenskapsmannens presisjon, gjør Hjemmefronten til en klassiker i norsk motstandshistorie.
Forlag Bokstav og bilde
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788293206057
EAN 9788293206057
Språk Bokmål
Sider 288
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka kom ut først 32 år etter at krigen var slutt, men gir inntrykk av å være skrevet like etterpå. Hos meg har boka stått ulest siden den kom ut for 43 år siden. Men siden vi feirer 75 år siden frigjøringen, synes jeg det passet å ta den fram. Det angrer jeg litt på nå.
Boka gir en grundig gjennomgang av hvordan den organiserte motstanden kom på plass etter okkupasjonen i 1940. Vi får også innblikk i aksjonene hjemmefronten forberedte og deltok i fram til 13. mai 1945. Gjelsvik gjør det klart at ingen enkeltperson hadde full oversikt over motstandsarbeidet så lenge krigen pågikk; han har påtatt å skaffe oss den ved å gå gjennom alt som kan tenkes av nyttig arkivmateriale fra denne tiden. Som leser blir en fort begravd i detaljer og spissfindigheter som det i 2020 er vanskelig å forstå betydningen av.
Noen begivenheter skiller seg likevel ut ved å være godt beskrevet og forklart. Det gjelder særlig aksjonene mot Arbeidstjenesten i 1944. Da var Hjemmefronten med god grunn redd for at nazistene ville tvangsutskrive unge nordmenn til krigstjeneste på østfronten. Men ellers savner jeg mer refleksjon og ettertanke om det som skjedde i Hjemmefrontens regi.
På den annen side minner forfatteren om at motstanden hele tiden sto under et veldig press fra okkupantene og deres norske medløpere. Gjelsvik sparer ikke på spennende fortellinger om hvordan han selv og andre slipper unna arrestasjoner i siste liten.
Boka har også preg av å være en minnebok. Her nevnes en mengde navn, og flere får hederlig omtale; flest menn og noen kvinner. På tre sider avbildes 26 menn og bare én kvinne. Etter krigen skulle flere av frihetskjemperne få viktige posisjoner, men det nevner Gjelsvik kledelig nok ingenting om. For dagens lesere hadde det nok vært nyttig.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMan hadde videre kontakt med den kommunistiske aksjonsgruppen som ble ledet av Asbjørn Sunde, og som spesielt hjalp til med å likvidere angivere.
Sommeren 2017 gjennomførte NRK P2 radioserien Faktasjekken - jakten på Norges beste sakprosa, i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). De ville undersøke hvilke sakprosabøker som har formet Norge og nordmenn etter 2. verdenskrig. Utvalgte eksperter i 10 ulike panel i 10 kategorier satte opp til sammen 250 bøker, og disse ble stemt over blant NFFs 5500 medlemmer.
Virkeligheten er fantastisk - les sakprosa!