Omtale fra forlaget
Er det ideene og forestillingene våre som avgjør hvem vi er? Hva skjer i så fall når kroppen oppleves som en trussel mot vår egen selvforståelse, i stedet for å inngå i den? Og hvor langt er vi villige til å gå for å beholde kontrollen? Behovet for selvkontroll og ønsket om nærhet lever side om side i denne novellesamlingen. Ofte blir personenes hang til observasjon og tilbaketrekning sterkere enn trangen til intimitet og kjærlighet. Ikke fordi kjærlighet ikke finnes, men fordi ideen om hvordan alt burde ha vært overskygger verdiene i hva som er. Nominert til Tarjei Vesaas¿ debutantpris. Fra anmelderne: "Novelledebut i stjerneklasse!" Arne Hugo Stølan, VG "Imponerende novelledebut som skildrer kroppens særegne språk. (...) Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Roskva Koritzinsky er et stort talent." Henning Næss, KLASSEKAMPEN "Kroppsleg teft pregar Roskva Koritzinskys fine novelledebut. (...) det er når Koritzinsky beveger seg inn i kjøt og væske og slik skapar gode kroppslege bilde på mentale tilstandar, at ho er på sitt beste." Margunn Vikingstad, MORGENBLADET "En suveren debut!" Guro Havrevold, Fredriksstad Blad
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9788203360718
EAN 9788203360718
Språk Bokmål
Sider 104
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Aschehougs debutantstipend 2013
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg kan ikke utstå mennesker som viser til sin egen barndom for å underbygge hvem de er. "Jeg har alltid vært sånn", sier de, og glemmer dermed at det eneste konstante er tilpasningsevnen. Det er noe bakstreversk i å dyrke uforanderligheter; menneskedyret har gjennom tusenvis av år med seleksjon blitt ekspert i å speile andre. Roller overtas av andre roller. Det finnes ingenting falskt ved det. Evnen til å endre seg er helt grunnleggende for å kunne eksistere sammen med andre. Likevel virker det som om en krystallisert personlighet er det mest høyverdige et moderne individ kan være i besittelse av. Alt handler om å "tørre å vise sitt sanne jeg", "våge å være den man er", og så videre. Det er ingenting moderne ved mennesker uten tilpasningsevne.
Jeg våkner og er fylt med jord igjen. Svart jord, vevd sammen av en mengde buktende liv; røtter og insekter pløyer seg gjennom tarmenes mørke. Jeg vet jeg har kjent dette tidligere, men husker likevel ikke sist jeg drømte det samme. Knitringen fra etende jordbiller klør mot trommehinnene som et irriterende déjà vu.