Etter seks til ti timer har leveren brukt opp energilageret sitt i form av av glykogen, og like etterpå vil kroppen begynne å forbrenne fett. Når det har gått så mye som tolv timer, har en prosess som kalles autofagi, for alvor satt inn. [...] Tenk på det som en innebygd Askepott - kroppen som rydder opp og er travelt opptatt med å reparere celler og immunforsvaret og å utrette en rekke andre essensielle vedlikeholdsprosjekter. [...] Når vi lar være å spise på noen timer, slutter leveren å skille ut glukose i blodet og bruker den i stedet for å reparere celleskader. Samtidig stimuleres leveren til å skille ut enzymer som bryter ned lagret fett og kolesterol. Derfor hjelper leveren oss med å reparere kroppen og forbrenne fett når vi faster. [...]

I tillegg til dette viser tidlige studier at stoffskiftet hos dyr endrer seg betraktelig når de får nøyaktig samme kosthold til varierende tidsperioder - de legger på seg mindre fett og får større muskelmasse når de blir fôret over en kortere tidsperiode.

[...] nyere forskning som viser at visse legemidler kan fungere bedre på ulike tidspunkter av døgnet. Enkelte gener er også mer eller mindre aktive på ulike tidspunkter. Selv sammensetningen av tarmfloraen endrer seg i løpet av døgnet. Interessant nok har tradisjonell kinesisk medisin gjort slike observasjoner i mange tusen år. Der har man lenge ment at forskjellige organer fungerer bedre til visse tider av døgnet.
Alt dette forklarer hvorfor det er en god idé å la det tidsbegrensede vinduet for matinntak begynne tidligere. Jegere og samlere "arbeidet" ofte om morgenen eller i skumringen. Har kroppen beholdt denne gamle programmeringen, og kan det være en av grunnene til at for eksempel aktiviteten i genene er størst på disse tidene av døgnet?

[...] vi i vesten i økende grad blir resistente mot hormonet leptin. Det er leptin som gjør at vi føler oss mette når vi har spist, og leptin kalles metthetshormonet.
Leptin signaliserer til hjernen at vi har nok fett i kroppen ved at fellceller skiller ut leptin proporsjonalt med antallet. Jo flere fellceller vi har, desto mer leptin produserer vi. Hvis leptinnivåene er høye, reduserer hjernen matlysten og kan også sette i gang prosesser som forbrenner flere kalorier. Hvis leptinnivåene er lave, skjer det motsatte.

[...] Problemet er at leptinet ikke virker som det skal lenger. Budskapet møter døve ører. Kroppen er blitt resistent mot leptin og blir derfor sårbar mot overspising. Det forskes på de eksakte mekanismene bak utviklingen av leptinresistens, og så langt mener man at en viktig faktor er at vi spiser for mye bearbeidet mat, og at det igjen fører til betennelse. Som vi nettopp har sett, fører svært bearbeidet mat til lekk tarm, noe som igjen setter immunforsvaret i høyeste beredskap. Når det skjer, skilles det ut et protein som heter SOCS-3, og det kan forstyrre leptinvirksomheten. Resultatet er usunn vektøkning og alle problemene det fører med seg.