Goulds fiskebok
en roman i tolv fisker
av Richard Flanagan (forfatter) og Knut Johansen (oversetter).
Cappelen Damm 2014 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Richard Flanagan mottok Man Booker-prisen i 2014 for romanen Den smale veien til det dype nord. Goulds fiskebok var hans internasjonale gjennombrudd og er på samme tid en fantastisk episk fortelling om Australia i det nittende århundre, og en fabel om vår egen tid.
Flanagan er en av Australias mest kjente og best selgende forfattere. I tillegg er han prisbelønt både i sitt eget land og internasjonalt. Han mottok i 2002 The Commonwealth Prize for Goulds fiskebok.
Alt begynner med at fortelleren finner en gammel bok. Boka øver en nesten magisk tiltrekning på ham. Han leser den til han kan den utenat, og han bruker all sin tid på å få den autentisert. Boka han finner er Goulds fiskebok. Den inneholder fiskene straff-fangen Gould malte da han satt i fangeleir i Tasmania på midten av 1800-tallet. At Gould gjorde dette er et veldokumentert fakta, men det som er spesielt med boka vår forteller har, er at den også inneholder Goulds dagboksnotater fra den grusomme og bestialske fangeøya Sarah Island utenfor kysten av Tasmania. I følge offisielle kilder eksisterer ingen slik dagbok. En dag fortelleren sitter på bar og drikker -- noe han gjør oftere og oftere ettersom ingen vil tro ham -- må han slå lens, og mens han er borte forsvinner boka. Dermed begynner han å gjenfortelle Goulds historie. I en merkelig blanding av moderne og arkaiske ord og vendinger gjenforteller han en historie som er nesten for grusom til å tro.
Gould kom til Tasmania i 1803 som ung matros. Uheldige omstendigheter og et oppfinnsomt gemytt sørget for at han ble dømt til tilsammen 49 års straffarbeid for tjueri, obsternasighet og respektløshet overfor kongen. Det er disse årene Gould forteller om i dagboken. Fangeøyas kirurg oppdager hans talent for å male og setter ham i gang med å male fisken i havet. I tillegg til å male skriver Gould i all hemmelighet sin dagbok. Han bruker det 'blekket' han har for hånden: blod, bladsaft, oppmalt skjell blandet med spytt og fett. Historien Gould forteller er om et lite samfunn av mer eller mindre forrykte menn. Fangevokterne er sadistiske med pervers glede av å pine straff-fangene. Fangene blir gale av sult, redsel og tortur. Likevel unnlater ikke mennesker å forsøke å skape seg et slags liv. De som forsøker å rømme, overlever ikke lenge.
Boka er full av referanser til den klassiske anglo-amerikanske episke romanen. Flanagan bruker et språk og en stil som skaper en egen fascinerende og original stemning og tone i boka. Dette er virkelig en bok man ikke har lest maken til. I partier flyter den som en slags drømmeaktig fantasi i andre er den fylt av grim realisme.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2014
Format Heftet
ISBN13 9788202478704
EAN 9788202478704
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 412
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 0 0 1 0 0Bokomtaler
En raritet av en bok om fangen William Gould som sitter fanget i en straffekoloni og er satt til å male fisker. Stedet er fullt av vold og grusomheter med en rekke snåle figurer.
Boka er ujevn med passasjer som skummes, før det så tar seg opp med spenning. I tillegg blir det mange personer å forholde seg til, og når slutten kommer sitter man igjen som et spørsmålstegn.
En historie for spesielt interesserte.
Jeg er ikke sikker på hva denne egentlig handler om, hvor den bærer , eller hvorfor og hvordan forfatteren skrev denne, men det den er f*nden så fin!
Som om Mørkets Hjerte skulle blitt gjenfortalt av elskovsbarnet til Edgar Allan Poe og PG Wodehouse, høy på opium og absint, finfiltrert gjennom boksidene til Moby Dick.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Ken Martin Tvedt siterer Gould's book of fish av Richard Flanagan (side 235)
12:03, 22. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
It was a TURD. It was enormous. It might even be, reckoned I in awe, the largest pig turd on the planet that morning. Perhaps ever. It was most certainly an astounding sight, not easy to immediately reconcile with the idea of pig dung. How in that ruddy early winter morning light that steaming obelisk of crap glowed.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
15 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
