City of Glass er bok 3 i The Mortal Instruments-serien, og i følge meg, den beste til nå! Jeg er kjempeglad for at jeg startet på denne rett etter City of Ashes, fordi det var virkelig verdt det. For en bok!

For å være ærlig var ikke begynnelsen av boka så interessant, men boka ble mer spennende etter hvert. Etter en stund, kunne jeg ikke legge den fra meg; jeg måtte finne ut av hva som kom til å skje. For det er utrolig mye spennende som skjer i City of Glass!

Noe som jeg synes var ganske kult, var at jeg gjettet meg fram til noen deler av boka, og noen "plot twists". Ofte synes jeg det er litt irriterende at en bok er forutsigbar, men jeg bare synes det ble mer spennende av den grunn, fordi da måtte jeg fortsette å lese for å finne ut om teoriene mine var riktige. Og det var de! De fleste ihvertfall . . .

Cassandra Clare er en kjempegod forfatter, og jeg elsker skrivestilen hennes. Karakterene hennes er morsomme, og har sine egne personligheter. Før jeg leste City of Glass, hadde jeg ikke noe personlig forhold til noen av karakterene. Men nå begynner jeg å like dem mer og mer. Spesielt Magnus Bane; det er umulig og ikke like ham!

City of Glass er kanskje den beste boka jeg har lest i år, (jeg har ikke mange å velge mellom da) og jeg kan ikke vente med å fortsette på serien. Men jeg har bestemt meg for å lese bøkene Cassandra Clare har skrevet i rekkefølgen hun skrev dem i, siden jeg har hørt mange si at det er den beste måten å lese dem på. Så den neste boka jeg kommer til å lese fra denne verdenen er Clockwork Angel, første boka i The Infernal Devices-trilogien. Men ikke umiddelbart, siden jeg har lyst til å eie den, og jeg skal ikke kjøpe bøker på en stund. . .

Anbefaler virkelig denne serien! Hvis du har lest den første boka i serien, men ikke er sikker på om du har lyst til å fortsette. To ord: gjør det! City of Glass er en utrolig god bok, bedre enn de to første, synes nå jeg!
Opprinnelig publisert her!

Den var heldigvis bedre enn bok nummer 2! Men alt i denne boken er så opplagt, man trenger ikke lese videre for å vite hva som kommer til å skje. Derfor mister boken en stor del av spenningen. Da Jace først døde, var det ikke akkurat en overraskelse at han våknet til liv igjen. Selv om jeg ikke har lest bok 4 enda, er det ikke så vanskelig å tenke seg at Sebastian/ Jonatan kommer til å være det neste hinderet. Cassandra Clare burde lære litt av Georg R. R. Martin, ikke alt kan ende bra, og ikke alle de gode hovedpersonene trenger å overleve gang på gang...

Ok, så da har jeg endelig fått lest tredje boka i Cassandra Clares The Mortal Instruments-serie. Det var på tide. Siden det var en god stund siden jeg leste de to første bøkene, tok det litt tid å komme inn i historien, men da jeg fikk satt meg ned og virkelig lest boka, likte jeg den veldig godt.

Som sagt var boka litt treg i starten. Det kan ha noe med at jeg ikke er så utrolig interessert i Clary og Jaces story line. De irriterer meg litt, og er egentlig sykt teite til tider. Som alle andre har de sine øyeblikk, men jeg skjønner meg bare ikke helt på dem. Hvorfor de tar de valgene de gjør. For meg gir det ikke mening.

Du lurer kanskje på hvorfor jeg likte boka så godt selv om jeg ikke liker hovedpersonene. Vel, det er et veldig godt spørsmål, og for en gangs skyld har jeg et svar. Jeg lever for bikarakterene, og da er det spesielt Alec Lightwood og Magnus Bane. Alle sammen vokser mye gjennom boka, men det er spesielt Alec som imponerte meg. Han går fra å være veldig usikker på seg selv og tvile på at andre vil godta han for den han er til å innse at han ikke bryr seg om hva andre har å si, og han gjør det han vet vil gjøre ham lykkelig. Alec er helt klart min favorittkarakter.

Til tider er historien litt klisjé og forutsigbar. Det var en del viktige poeng jeg greide å gjette meg til eller allerede hadde fått spoilet, men ellers var historien veldig spennende. Jeg hadde til tider problemer med å legge fra meg boka, og jeg gleder meg allerede til å lese neste bok. Det blir gøy å se hvor Cassandra Clare tar historien videre.

Helt til slutt må jeg bare få sagt at coveret er utrolig stygt. Hvem tenkte at det var en god idé? Ugh, jeg skulle ønske jeg begynte å kjøpe en annen utgave av bøkene. Det er noen som er mye finere...

Alt i alt likte jeg City of Glass kjempegodt selv om det var noen ting jeg irriterte meg over. Anbefales.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Fantasy, grøssere og Science-fiction - alt en leseglad ungdom kan finne på å lese
Passer for alder 13-100 år
Alle bøker er utgitt eller vil bli utgitt på Norsk - Og anbefales på det varmeste!

Bøker fre min ungdomstid, men også ungdomsbøker jeg leser nå.

Synes det var veldig greit å lage liste over bøker etterhvert som jeg leste dem i fjor, så tenkte å gjøre det samme i år. :)

Jeg leste 164 bøker i 2011.

Her er mine favoritter blant dem, uavhengig av utgivelsesår.