Fri
roman
av Anne Karin Elstad (forfatter).
Aschehoug 2003 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Fri er den fjerde romanen om Julie Storvik. Handlingen er lagt til 1960-tallet, en tid med store og utfordrende endringer i samfunnet. Julie har forlatt gården og bosatt seg i Kristiansund. De fire barna er spredt for alle vinder, og det er både spennende og utfordrende for Julie å følge deres frigjøringsprosesser - politisk, kulturelt og psykologisk. Men når skal hun få tid til å tenke på seg selv? Romanen slutter med EEC-avstemningen i 1972 og med en Julie, nå 72 år gammel, som har store planer for sin egen fremtid. Fri er en bok om oppløsning og forandring, samhold og frigjøring. Anne Karin Elstad tegner et skarpt og realistisk bilde av mennesker, tid og miljø.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2003
Format Heftet
ISBN13 9788203186851
EAN 9788203186851
Serie Julie (4)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1970-1979 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 303
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
11 54 34 6 1 0Bokomtaler
Fra etterkrigstidens Kristiansund
I denne siste boka i serien om Julie har Julie forlatt Storvik gård og flyttet inn til Kristiansund. Hun maktet ikke lenger å bo i kårboligen på Storvik, hvor hun ble vitne til at Josteins kone, datteren av bygdas stor-nazist under krigen, støter både Dreng-Anders og Astrid ut fra gården, uten å ta hensyn til vilkårene for overtakelse av odelen. Jostein følger heller ikke opp sine forpliktelser overfor henne. I stedet ser hun hvordan alt hun forbant med gården, gradvis slettes ut, og slukes av nabogården Aas, hvor altså den tidligere nazisten Hallgrim Aas holder til. I denne boka følger vi henne fra midten av 1950-årene og sånn ca. tyve år frem i tid.
I Kristiansund livnærer Julie seg til å begynne med av søm. Hun syr klær til fintfolket i byen, og det går ikke lang tid før hennes ry som syerske fører til fast jobb i en av byens manufakturer. I de påfølgende årene lever hun mye godt kun for barna og barnebarna, og det er ikke få ting hun etter hvert må forholde seg til. Blant annet er hennes vakreste sønn Helge homofil. Christer har slått seg opp som skuespiller på Nasjonalteateret i Oslo, og er etter hvert blitt en profilert kjendis som deltar i byens sosietetsliv. Ekteskapet med kona Eva hangler imidlertid, og når skilsmissen er et faktum og Julie får presentert ulike fakta fra begge ektefeller, gjør hun som mødre alltid har gjort - både før og etter hennes tid: hun fester mest lit til sønnens historie.
Datteren Sunniva er overhode ikke tam, og Julie fortviles mang en gang over hennes ymse innfall. I motsetning til moren blåser Sunniva i hva folk vil si, og lever et liv i tråd med egne behov uten å ta hensyn til folkesnakk og sladder.
Etter hvert må Julie sitte og se på at barna både skifter kjærester, gifter seg, skilles og treffer nye ektefeller, mens hun gremmes og skammer seg på Storvik-familiens vegne. Hun skjønner imidlertid tidlig at dersom hun ikke skal miste kontakten med barna, må hun la enkelte temaer ligge. I stedet forsøker hun å være et solid anker for barnebarna når foreldrene ikke er fysisk eller mentalt til stede for dem. Da Helenes mann Ivar, Julies svoger, dør, blir disse to kvinnene svært viktige for hverandre. Og så spørs det om Julie en gang for alle skal få anledning til å tenke kun på sin egne behov? Ulrik, en lege på stedet, og hun har lenge hatt et godt øye til hverandre, men Ulrik er gift med en pleietrengende kvinne ...
Som jeg tidligere har skrevet om disse bøkene, opplevde jeg de to første bøkene - "Julie" og "Som dine dager er" - som meget gode, mens den tredje boka - "Lenker" - var litt nedtur. Dette inntrykket har for så vidt også vedvart gjennom "Fri". Forfatteren har åpenbart hatt som ambisjon å få med mest mulig norgeshistorie i boka, og alle gjentakelsene fra de tidligere bøkene opplevde jeg som unødvendige og litt irriterende. Det blir for mye oppramsing og lite som minner om stor litteratur. Uansett er jeg glad for at jeg har fått øynene opp for Anne Karin Elstads bøker, og gleder meg til å lese flere av disse i tiden som kommer. Denne bokserien om Julie har vært engasjerende å følge, og jeg skjønner at jeg har mye å glede meg til når det gjelder bokserien om folket på Innhaug, hvor handlingen er lagt til 1800-tallet. Denne siste boka i serien om Julie - "Fri" - fortjener terningkast fire, synes jeg. Og det er vemodig å ta farvel med familien Storvik ...
En fin avslutning på serien om Julie. Har hørt denne boka på lydbok, nydelig opplest av Merete Moen. Denne boka er lysere og lettere enn den forrige, Lenker, som ble mer mørk og dyster, preget av krigen men også av dramatiske hendelser i Julies liv. Men det er jo som vanlig nok av dramatikk i denne boka også, og "bekymringsministeren" Julie har nok å henge fingrene i av bekymring for barn og barnebarn. Tror nok de fleste kvinner kan kjenne seg igjen i denne boka/serien.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
marit fåkvam myrvollSitater fra dette verket
Eivind Vaksvik siterer Fri av Anne Karin Elstad (side 40)
00:01, 7. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Følelser kan du ikke styre, men du kan bruke fornuft og tøyle dem. Så enkelt og så vanskelig er det.
Eivind Vaksvik siterer Fri av Anne Karin Elstad (side 20)
23:36, 6. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Dette privilegium som tilfaller barn som vokser opp på en gard med besteforeldre vegg i vegg. Å ha noen å gå til som har tid til å lytte, en klagemur når de føler seg urettferdig behandlet av foreldre eller søsken, berettiget eller ikke, å få medhold, få stukket til seg en godbit.
Eivind Vaksvik siterer Fri av Anne Karin Elstad (side 196)
15:41, 7. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Det er lett å virke fornuftig når du har penger nok mellom hendene.
Eivind Vaksvik siterer Fri av Anne Karin Elstad (side 106)
13:17, 7. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Et menneske må få lov te å leva slik det e skapt.
Eivind Vaksvik siterer Fri av Anne Karin Elstad (side 191)
15:35, 7. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
"Stakkars mora mi (Julie)", sier Sunniva og klemmer henne. "Du skull ha vært bekymringsminister, du"
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Noen av bøkene i hylla mi, fler kommer etterhvert.
Her er en liste over noen av favorittbøkene mine
Dette er skjønnlitterære bøker jeg har arvet etter ei som stod meg nær. Savnet etter henne er stort, og jeg satte veldig pris på å få disse etter henne. Fortell meg gjerne hvilken du ville ha begynt med...
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
