Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka inneholder ti fortellinger som tar for seg sammensatte, vanskelige hendelser og følelser, og hvordan kvinner og menn forholder seg til dette.
Omtale fra forlaget
Ti nye, fantastiske historier fra Alice Munro
I den første fortellingen får en mor hjelp fra helt uventet hold med å mildne smerten etter å ha mistet sine tre små barn. I en annen reagerer en kvinne på et uvanlig og ydmykende overfall på en kløktig, om enn ikke anbefalelsesverdig måte. I andre historier avsløres de virkelig dype hullene i et ekteskap, barns uventede ondskap og hvordan en gutt som har et vansiret ansikt, opplever denne skavanken som noe som både henger sammen med det som er bra, og det som er dårlig i livet hans.Og i den lange tittelfortellingen følger vi Sophia Kovalevsky - en immigrant og matematiker fra slutten av det nittende århundret - på en vinterreise til Rivieraen - til en elsker som er der, og siden til Paris,Tyskland og Danmark, og så til slutt til Sverige, det eneste stedet der man ville ansette en kvinnelig matematiker. Alice Munro gir oss igjen sammensatte, vanskelige hendelser og følelser, og hun bearbeider stoffet til fortellinger på en måte som kaster lys over de uforutsigelige måtene menn og kvinner forholder seg til - og ofte til og med hever seg over - det som skjer i livene deres.En fantastisk, provoserende og iblant svært modig novellesamling."For det eneste vi vel vet sikkert om livene vi lever, er at de forandrer seg, ofte raskere enn vi helt kan forsone oss med. Selv vet jeg ikke om noen som skriver finere om akkurat det enn Alice Munro." Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen"Nå er hun her igjen, med nok en novellesamling uten så mye som et feilskjær. For mye lykke rommer ti fortellinger med ulike fortellerstemmer og litterære univers, alle preget av Munros usvikelige sans for detaljer, rene flater og lange strekk." Liv Riiser, Vårt Land"På sitt beste kombinerer disse novellene enorm livserfaring med en fandenivoldskhet det er fristende å kalle ungdommelig. Kanadiske Munro har lenge vært en yndet nobelpriskandidat med stødig synkende odds. Hun er også utropt til Nord-Amerikas svar på Anton Tsjekhov, og hennes kjærlighet til den tradisjonelle russiske litteraturen kommer tydelig fram i tittelnovellen «For mye lykke»." Ole Øyvind Sand Holth, Dagbladet"I mange av fortellingene ligger det en dempet, men intens smerte og dirrer like under overflaten." Sindre Hovdenakk, VG
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205394865
EAN 9788205394865
Språk Bokmål
Sider 337
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Helt greit - eller altfor subtilt til at jeg klarer å se det briljante. Nå skal det bli godt med litt Stephen King!
Jeg synes det blir for snevert å si at novellene hennes omhandler: «mellommenneskelige forhold sett i et hverdagslig perspektiv». Det høres litt kjedelig ut. Og kjedelig var det ikke. I en av novellene fikk jeg samme følelsen som jeg har når jeg leser en thriller. Link til et blogglegg om novellesamlingen
De första kortare novellerna trollband mig, men när den avslutande långa titelnovellen kom så somnade jag. Tappade bort mig och blandade ihop folk och tyckte helt enkelt att det blev tråkigt.
Men-de allra första novellerna älskade jag så jag ska läsa mer av denna nobelpristagare som skriver så levande och nyanserat.
Det var også mulig at alderen kunne bli hennes allierte, gjøre henne til en hun ennå ikke kjente. Hun hadde sett uttrykket i ansiktet til enkelte gamle mennesker - strandet på øyer de selv hadde valgt, klarøyde, tilfredse.
"Pen tallerken," sa han og holdt den opp som om han hadde lyst til å speile seg i den. Akkurat da hun vendte oppmerksomheten mot eggene, hørte hun den smelle i gulvet,
"Å, gubbevaremegvel," sa han med en ny stemme, en pipestemme, avgjort ubehagelig. "Se hva jeg har gjort, da."
"Alt i orden," sa hun og visste nå at ikke noe var det.
Det var en kjølig morgen, tidlig vår, men med sne på bakken, og der satt Lloyd på trappen uten jakke.
"God morgen," sa han med høy, tilgjort høflig stemme.
Og hun svarte god morgen, med en stemme som lot som den ikke oppfattet sarkasmen i hans.
Han flyttet seg ikke for å slippe henne forbi.
"Du kan ikke gå inn der," sa han.
Hun tenkte det var best å ta det rolig.
"Ikke hvis jeg sier vær så snill, engang?"
Han så på henne, men svarte ikke. Han smilte med sammenknepne lepper.
"Lloyd?" sa hun. "Lloyd?"
"Ikke verdt at du går inn."
"Jeg fortalte henne ingenting, Lloyd. Jeg beklager at jeg gikk min vei. Jeg trengte bare et pusterom, skjønner du."
"Ikke verdt at du går inn."
Det kunne ha vært et uhell. At vi forsøkte å gjenvinne balansen og grep etter denne nærmeste, store, gummiaktige tingesten, uten riktig å forstå hva vi gjorde. Jeg har tenkt nøye gjennom alt. Jeg tror vi kunne fått tilgivelse. Små barn. Vettskremte.
Ja, ja. Visst knapt hva de gjorde.
Er det noe sannhet i dette? Det er sant at vi i én forstand ikke tok noen avgjørelse, ikke i første omgang. Vi så ikke på hverandre og bestemte hva vi deretter, bevisst gjorde.
... vet jeg for lite om, per 2011. Det må jeg nok gjøre noe med. Stakkars Canada blir fort litt glemt og havner i skyggen av sin mektige nabo i sør, og den fransk-canadiske kulturen er vel enda mer usynlig, i alle fall for oss her i Skandinavia. Jeg kan i alle fall ta tak i min egen uvitenhet, og begynner å bøte på den med å sette opp en liste over canadiske bøker/forfattere som jeg kjenner til pr. februar 2011 - intensjonen er at listen skal vokse etter hvert som jeg kommer over nye, spennende forfatterskap. Tips mottas med takk!
... Etter å ha kommet på bare tre canadiske forfattere "av meg selv" (Margaret Laurence, Margaret Atwood, Mordecai Richler), begynte jeg å google canadiske litteraturprisvinnere. De neste forfatterne på denne listen (pr. 18.02.2011) fant jeg blant vinnere av og nominerte til Man Booker Prize, Toronto Book Awards og Orange Prize for first fiction. Yann Martel og Carol Shields var de eneste av de "nye" forfatterne på listen som jeg hadde hørt om før - og jeg hadde ikke fått med meg at også de er canadiske...
Oppdatering 10. oktober 2013:
Nå i dag ble det kunngjort at årets Nobelpris i litteratur går til Alice Munroe - så nå kanskje også canadisk skjønnlitteratur som sådan vil bli viet mer oppmerksomhet utenfor Canadas grenser? Jeg har pr. dato kun lest novellesamlingen "Too Much Happiness" av Munroe, og den var helt strålende. Fra i dag blir det forhåpentlig flust med Munroe (på originalspråket) i hyllene på norske bokhandler, og dermed øker sjansene for at jeg får gjort alvor av å lese flere av hennes noveller. :D
Oppdatering mai 2016:
Vel, jeg har fått lest mer canadisk siden 2013. Flere Robinson Davies-trilogier, flere noveller av Alice Munroe. Men det er nok å ta av! På reise i Québec-provinsen i mai/juni 2016 blir det naturligvis bok-kjøp. Har oppdaget et par nye forfattere - franskspråklige Michel Tremblay, Lise Tremblay (ingen familieforbindelse så vidt jeg kan skjønne - det er ellers enda flere Tremblay-er i hyllene på bokhandlene her) og Kim Thúy samt engelskspråklige Cary Fagan. Sistnevnte hadde jeg glemt at jeg allerede hadde en bok av på ønskelisten fra 2013! Canada-listen min må oppdateres og utvides, og dessuten sjekkes nå som jeg kanskje kan få tak i noen av ønskeliste-objektene på den. (Skjønt engelskspråklig litteratru, selv canadisk, er det lite av i bokhandlene i Montréal - det blir neppe annerledes i Québec City om noen dager...) Og googling i kveld førte meg til en liste som CBC (Canadas svar på NRK) publiserte i 2012: Ten woman writers you need to read now. Har jeg lest dem? Nei. Inntil mai 2016 hadde jeg aldri hørt om dem, en gang - ingen av dem! Det er det jeg sier - vi får for lite canadisk litteratur tilført oss hjemme i Norge.
Jeg har som mål å lese flere Nobelprisvinnerene i litteratur. På denne lista vil jeg legge inn de jeg har lest og fylle på etterhvert.