Omtale fra forlaget
En sjelden selvbiografi om en afghansk oppvekst og et innblikk i Afghanistans eldgamle kultur og tradisjoner. For den unge Qais Akbar Omar var Kabul først byen med den store hagen. Her satte han opp drager med sin fetter Wakeel fra taket til bestefarens hus. Her bodde han sammen med foreldrene, onkler og tanter, fettere og kusiner. Det var en paradisisk tilværelse med poesiopplesninger, vakre tepper og familiesammenkomster. Så starter borgerkrigen, og de befinner seg i skjæringspunktet av kampene. Dag for dag blir konflikten mer blodig. Til slutt må storfamilien flykte, og de finner ly i en gammel festning som tilhører en venn av familien. Krigen innhenter dem, og de prøver gang på gang å flykte ut av landet. Underveis bor de i de gamle hulene bak de nå ødelagte Buddha-statuene, og søker tilflukt hos slektninger blant nomadene. Omars ungdomstid tilbringes på flukt, men underveis lærer en døvstum ung kvinne ham å veve. Slik finner han det som skal bli meningen med livet hans. Qais Akbar Omar forteller på sin personlige måte hva tre tiår med krig har gjort med Afghanistan og et stolt folk. "Og festningen hadde ni tårn" er en av de få selvbiografiske fortellingene som er skrevet av en afghaner. Omars historie gir et nært og sterkt innblikk i en kultur som er både eksotisk og fengslende, og som ingen krig har klart å ta helt knekken på.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2014
Format Heftet
ISBN13 9788203370601
EAN 9788203370601
Omtalt person Qais Akbar Omar
Språk Bokmål
Sider 412
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka gjev større forståing for dei ulike konfliktane i eit krigsherja land. Ein møter ulike folkegrupper, nomader, landsbymenneske og dei urbane - alle del av same storfamilie og har ting å læra kvarandre. Teppehandel og produksjon er og ein vesentleg del av boka. Dette er eit utvida blikk på ein flyktning sitt liv. Viktig bok.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet eneste de visste med sikkerhet, var at ingen visste med sikkerhet hva som ville skje.
«Du må finne en måte å overleve på,» sa han. «Og hemmeligheten med å overleve er å åpne øynene. Med lukkede øyne kan du aldri treffe blink.»
Vi har et ordtak på dari: «Hvis du sitter med gode mennesker, blir du selv god. Hvis du sitter med dårlige mennesker, blir du selv dårlig.»
«Jorden vil aldri være uten blomster og trær,» sa han. «For når èn plante dør, kommer en annen og overtar plassen, og slik har det vært siden skapelsen. Som en rosenknopp er verden og dens anliggender tett lukket i påvente av en varm vårvind. Vi må alltid være som den varme vårvinden og åpne knoppene på alle slags blomster.»
Mulla Nasruddin våknet midt på natten av ropene fra to menn som kranglet utenfor huset hans. Nasruddin ventet, men de fortsatte å krangle. Han fikk ikke sove. Han svøpte sengeteppet tett om skuldrene og styrtet ut for å skille mennene, som hadde tatt til nevene. Man da han prøvde å snakke dem til fornuft, nappet en av dem teppet av skuldrene til mulla Nasruddin, og så løp begge mennene sin vei. Mulla Nasruddin gikk inn, trett og perpleks.
'Hva dreide krangelen seg om?' spurte kona hans.
'Den måtte dreie seg om sengeteppet vårt,' svarte mullaen.
'Teppet er borte og krangelen over.'
22 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket