Omtale fra forlaget
De viktigste teoriene om estetikk fra Hume, Burke og Kant til Kristeva, Bourdieu og Ranciére - mellom to permer! Interessen for estetikk har økt betydelig de siste tiårene, og en rekke universitet og høgskoler tilbyr studier der tekster innenfor estetikk og kunstfilosofi står i sentrum. Behovet for overblikk i et uoversiktlig fagfelt er stort. Med "Estetisk teori" foreligger for første gang på norsk en antologi som presenterer de mest sentrale perspektiver og tanker som har preget vår oppfatning av estetikk fra estetikkens begynnelse fram til idag. I tekstene diskuteres grunnleggende spørsmål om hva kunst er, hvordan ulike kunstformer står i forhold til hverandre og hvordan kunst oppleves og virker. Tidsspennet er stort: Leseren møter både 1700-tallsklassikere som Hume, Burke og Kant og en rekke nyere perspektiver som for eksempel Adornos, Cixous, Ranciéres og Deleuze og Guattaris. Mange av tekstene er oversatt til norsk for første gang. "Estetisk teori" er viktig lesning både for studenter og lærere i en rekke ulike estetiske fag. Boken henvender seg også til andre estetikk-interesserte lesere.
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788215010748
EAN 9788215010748
Språk Bokmål
Sider 561
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi velger vår yndlingsforfatter på samme måte som vi velger vår venn, nemlig ut fra felles lynne og personlighet.
-Georg W. F. Hegel
Mens det er behovet som tvinger mennesket inn i samfunn og fornuften som planter sosiale grunnsetninger inn i det; er det bare skjønnheten som kan gi mennesket en sosial karakter. Det er ene og alene smaken som skaper harmoni i samfunnet, fordi den skaper harmoni i den enkelte. Alle andre forestillingsformer skiller menneskene, fordi disse former utelukkende bygger enten på den sansemessige eller den åndelige del av menneskets vesen. Bare den skjønne forestilling gjør mennesket til en helhet fordi den krever samsvar mellom de to naturer i mennesket.
-Freidrich von Schiller
Fantasien er den form for fornuft som blir ånd, derved at den gjør bevisst for seg i en sanselig form det som den bærer i seg. Fantasiens virksomhet har altså en åndelig gehalt, som den former sanselig fordi den bare på denne måten kan bli seg denne gehalt bevisst. Dette kan sammenlignes med den holdning vi finner hos en livserfaren, klok og åndfull mann. Selv om denne meget godt vet hva det kommer an på her i livet, hva som utgjør det vesentlige for menneskene, hva som beveger dem og har makt over dem, så formulerer han ikke denne sin innsikt i almene regler eller tanker, men klargjør den for seg selv og andre alltid i forbindelse med konkrete tilfeller, adekvate eksempler og lignende.
Georg W. F. Hegel