Omtale fra forlaget
Denne boka har epidemier som hovedtema, men det er ikke en medisinsk bok. Det er en av de få bøker som ser farsottene fra et annet ståsted enn det medisinske. Jan Brøgger var sosialantropolog og så epidemiene i et kultur- og utviklingshistorisk perspektiv. Vi kan følge epidemiene tilbake i historien så langt opptegnelsene rekker, og en viktig kilde er Bibelen, som inneholder dramatiske skildringer av farsottene i oldtiden. Brøgger viser likevel at pestsykdommer er et nytt fenomen i menneskesamfunnet. De første epidemiene brøt først ut etter at jordbruket la grunnlaget for de første sivilisasjonene for nærmere ti tusen år siden. Epidemier er den verste massemorderen gjennom tidene. I de siste fire hundre år har pest tatt livet av flere mennesker enn alle kriger i verdenshistorien til sammen. På 1700-tallet døde over åtti millioner mennesker av kopper i Europa, koleraen tok livet av over hundre millioner mennesker i hele verden på 1800-tallet, og Spanskesyken som brøt ut i 1918, kostet 25 millioner mennesker livet. Brøgger beskriver i egne kapitler om svartedauden, lepra, kopper, syfilis, tyfus, tuberkulose, kolera, influensa, poliomyelitt og aids hvordan pesten påvirket samfunnet og kulturen, og hvordan disse prøvelsene skjerpet de vitenskapelige anstrengelsene for å finne botemiddel og vaksine.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2020
Format Lydfil
ISBN13 9788202676858
EAN 9788202676858
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I tilfelle diskusjonar med koronaskeptikarar og vaksinemotstandarar kan ein finna mange saklege og nyttige argument i boka Epidemier (med undertittel en natur- og kulturhistorie). Boka kom ut i 2002 og er på ein måte "utgått på dato", men på den andre sida har ho fått ny aktualitet i samband med den pågåande pandemien. Det var nok også grunnen til at forlaget ga ut boka på nytt i 2020.
Forfattaren Jan Brøgger (1936-2006) var psykolog og sosialantropolog og gjer i boka greie for kva epidemiar og pandemiar har hatt å sei for utforming og utvikling av samfunnet. Han viser også til at folk gjennom tidene alltid har jakta på alternative løysingar og syndebukkar i slike høve. Konspirasjonsteoriar er nemleg ikkje av ny dato: I den mørke mellomalderen vart gjerne sjukdom og pest forklart med syndig livsstil og hekseri, og elles har jo jødane fått skulda for det meste..
I dag ser me at konspirasjonsteoretikarar meiner at Covid 19-viruset ikkje finst og at koronaen er ein del av "ein større plan" og at det liksom skal vera "ein skjult agenda" bak pandemien. Enkelte av desse skrullingane hevdar at koronavaksina ikkje er ei vaksine, men ei giftsprøyte. Sprøyta/vaksinen inneheld aborterte foster og microchip'ar og gudane veit kva andre skrudde teoriar som er lanserte. Og slik held dei på i sine eigne ekkokammer, med andre liknande misvisande og feilaktige opplysningar.
Men eg tenkjer: Takk og lov for at det finst vaksinar! At me er blitt kvitt fryktelege sjukdommar som kopper, kolera, poliomyelitt og tuberkulose skuldast sjølvsagt at dyktige forskarar og vitenskapsmenn- og kvinner har utvikla vaksinar - og at folk flest no er vaksinerte mot desse sjukdommane.
Når det er sagt: Eg skjønnar at folk stiller spørsmål om bivirkningar og er litt usikker på om ei vaksine er trygg. Ein er ikkje konspirasjonsteoretikar om ein er skeptisk. Men då må ein søka opp vitenskapeleg faktainformasjon og ikkje støtta seg på lugubre Facebook-grupper, liksomdoktorar og "Youtube-universitetet".
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket