Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tyskerne beskytter sin topphemmelige kode, Enigma, med frenetisk energi. De allierte gjør visse fremskritt i dechiffreringsarbeidet, men mister taket hver gang tyskerne endrer systemet. I mellomtiden utkjempes slaget om Atlanterhavet - i tyskernes favør. Tom Jericho kalles til Bletchley, en mørklagt by som rommer britenes kodeknekkersentral. Han får en uke på seg til å trenge gjennom gåtene og dermed ramme selve nervesystemet i tyskernes hemmelige tjenester. Snart får han en krypende visshet om at Bletchley er infiltrert av flere gåter enn dem hans matematiske hjerne er satt til å løse.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1996
Format Innbundet
ISBN13 9788202160029
EAN 9788202160029
Serie Cap spenningens mestere
Genre Thrillere
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 376
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Loved it. Robert Harris har lagt også handlingen i Enigma til 2. verdenskrig og omhandler kodeknuserne i Bletchley Park. Researchen er imponerende. Personene vi møter og miljøet rundt dem virker tidsriktig og troverdig. De Anglofile vil antakelig, akkurat som meg, få sin dose gjennom dialogene og miljøskildringene. Til tross for at den krigsviktige virksomheten I Bletchley (nord for London) lå langt unna slagmarken makter Harris å skape en drivende fortelling der eksplisitt vold er bortimot fraværende, men krigen er selvsagt et viktig bakteppe. Forfatteren forteller en spennede historie der han tilbyr en erskursjon inn i historien samtidig som han også på diskret vis formidler kunnskap om epoken. I tillegg vegrer han seg ikke for å reise noen moralske dilemma underveis. I partier er dette en roman det er vanskelig å legge fra seg. Den hadde noe overraskende "twists and turns" som holdt meg som leser i ånde. "Enigma" er i så fall en passende tittel på boken. Dette er en bok som ligger i toppsjiktet innenfor sin sjanger, og er minst like som "Fatherland" av samme forfatter. Da går vel neste tur til Archangel.
The smells and sounds of an English Sunday breakfast curled up the staircase of the Commercial Guesthouse and floated across the landing like a call to arms: the hiss of hot fat frying in the kitchen, the dirge-like strains of a church service being relayed by the BBC, the muffled crack of Mrs Armstrong's worn slippers flapping like castanets on the linoleum floor.
They were a ritual in Albion Street, these Sunday breakfasts, served up with appropriate solemnity on plain white utility crokery: one piece of bread, as thick as a hymn book, dunked in fat and fried, with two spoonfuls of powdered egg, scrambled and slopped on top, the whole mass sliding freely on a rainbow film of grease.
'Well, she never made much secret of it, did she? And if one hates her for what she is - then, really, one can't have loved her very much in the first place, can one?' Her neck had blushed a deep pink. 'If all one wants is a reflection of oneself - well, honestly, there's always the mirror.'
She sat back, apparently as surprised by this speech as he was.
He reaches over and takes the paper and pencil. Half his brain studies the puzzle, the other half studies her -- how she takes a cigarette from her handbag and lights it, how she watches him, her head resting slightly to one side. Aster, tasso, lovage, landau ... It's the first and only time in their relationship he's ever fully in control, and by the time he's completed the thirty clues and given her back the paper they're pulling through the outskirts of a small town, crawling past narrow gardens and tall chimneys. Behind her head he sees the familiar lines of washing, the air raid shelters, the vegetable plots, the little red-brick houses coated black by the passing trains. The compartment darkens as they pass beneath the iron canopy of the station. "Bletchley," calls the guard. "Bletchley station!"
He says, "I'm afraid this is my stop."
"Yes." She looks thoughtfully at the finished crossword, then turns and smiles at him. "Yes. D'you know, I rather guessed it might be."