Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
USA, Georgia, 1939. En liten jente blir brutalt drept, det første av en rekke på flere drap i løpet av de ti neste årene. Morderen slipper hele tiden unna, og Joseph Vaughan må tilbringe oppveksten med frykten hengende over seg. Først femti år senere blir han konfrontert med gjerningsmannen.
Omtale fra forlaget
I Georgia i 1939 fører en rekke drap til at Joseph og vennene hans danner gruppen Vokterne, som ønsker å beskytte innbyggerne mot ondskapen. Selv når drapene tar slutt, følges Joseph bestandig av en skygge av frykt. Først femti år etter står han ansikt til ansikt med det marerittet som har overskygget livet hans.
Forlag Vega forlag
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788282110587
EAN 9788282110587
Genre Krim
Språk Bokmål
Sider 476
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En nydelig bok. Spennende og litt trist. God nerve i boken, men skulle kanskje ønske at det ikke var fullt så mange drap på småjenter. Litt usannsynlig. Hørte den som lydbok, noe jeg anbefaler
"Og hvem var det som lærte deg å lese?"
"Moren og faren min... faren min pleide å si at det var noe av det aller viktigste du kunne gjøre. Han sa at du kunne bo i et skur med ett rom i en avkrok hele livet, men se hele verden rett for dine indre øyne hvis du bare kunne lese."
Etter hvert som vi blir eldre og kynismen og bitterheten hoper seg opp mot oss gjennom årene, mister vi den barnslige uskylden, og med den forsvinner også sanseevnen som lar oss se inn i menneskenes hjerter. Se dem inn i øynene, sa jeg til meg selv, og når du ser, vil du finne sannheten om hvem de virkelig er. Øynene er sjelens speil; se nøye etter, og du vil finne gjenskinnet av de mørkere sidene.
A life to hold, or to see slip through uncaring and inattentive hands, but always a life. And given one, we wish for two, or three, or more, so easily forgetting the one we had was spent unwisely.
The city went on about its business. A new day would soon begin, and nothing so inconsequential as a death possessed the power to delay it. It was just a life, after all: no more, nor less than that.
I looked down at my hands. They were folded neatly together on the table like they belonged to someone else, as if someone had left their gloves behind and I had arranged them ready for collection.
Spennende å se hvor mange av disse bøkene jeg kommer til å lese.