Omtale fra forlaget
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788249528899
EAN 9788249528899
Språk Norsk bokmål
Sider 208
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I Du er hjemme nå møter vi Kasper, en mann i syttiårene som kjører på et rådyr i novembermørket – et lite øyeblikk som åpner døra til et helt liv. I etterdønningene av ulykken begynner han å se tilbake, på kjærlighetene han har hatt, urettene han har gjort, og alt det han aldri fikk sagt. Romanen beveger seg mellom tid og erindring, fra barndom på 60-tallet til voksenlivets prøvelser på 80-tallet og videre til en alder der fortiden ikke lenger lar seg skyve unna. Det er en fortelling om menn som prøver å forstå seg selv, om vennskap, arbeid og kjærlighet, og om det å finne veien hjem, både i konkret og overført betydning. Den handler om å leve med det man har gjort, og om å våge å kjenne etter, selv når det er sent i livet. lavmælt og ettertenksom. En sterk 4-er fra meg. Litt for følelsesladet etter min smak.
Dessverre, - jeg har alltid vært veldig begeistret for bøkene til Per Petterson, men denne gangen glapp det for meg, - "Det er nok nå" tenkte jeg underveis. Jeg vet ikke om det skyldes ham eller meg eller temaet, men han beskriver en forvirret, selvopptatt og utro mann, og det på en måte som gjør det vanskelig å skille mellom hovedpersonen og forfatteren. På slutten kom jeg på tanken at det kanskje rett og slett var en sånn type han ville beskrive, - og det var jo i så fall dyktig gjort, men for uinteressant for meg. Men bevares, han glimtet jo til med mange gode beskrivelser underveis,, så det ble en firer.
Jeg likte denne veldig godt! Den handler på en måte om ingenting, men alikevel om alt. Tidvis føles den nesten banal i sin enkelhet, men samtidig klarer den å frembringe bilder og følelser som blir levende og sterke og det er vanskelig å legge boka fra seg.
Det er kanskje mer til denne romanen enn det jeg har fått øye på. Syntes den var langdryg, selv om enkelte scener gjorde inntrykk
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket– Jeg beklager, og så la jeg ut om hvordan jeg hadde det, at jeg var så forelska i denne felles vennen av oss at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.
– Da syns jeg du skal si det til henne, sa Inger.
– Mener du det, sa jeg.
– Ja, sa Inger, – hun blir sikkert glad.
Det forsto jeg ikke, hvorfor skulle hun bli glad, det måtte vel bli et jævla rot, sa jeg, og Inger sa:
– Hvem ville ikke blitt glad over å høre det av en mann som deg.
En mann som meg, tenkte jeg. Fy faen.
(...) og veien het Åsvegen, det sier seg sjøl, og på høyre side lå en bulka horisont og et landskap så kupert at Guds hånd måtte ha pressa fingrene hardt ned mellom åkrene og bondegårdene for å få det til.
– Bon appétit, pojkar, sa hun.
– Merci beaucoup, fröken, sa vi, og det var vel den fransken vi kunne.