Det er kanskje mer til denne romanen enn det jeg har fått øye på. Syntes den var langdryg, selv om enkelte scener gjorde inntrykk
I Du er hjemme nå møter vi Kasper, en mann i syttiårene som kjører på et rådyr i novembermørket – et lite øyeblikk som åpner døra til et helt liv. I etterdønningene av ulykken begynner han å se tilbake, på kjærlighetene han har hatt, urettene han har gjort, og alt det han aldri fikk sagt. Romanen beveger seg mellom tid og erindring, fra barndom på 60-tallet til voksenlivets prøvelser på 80-tallet og videre til en alder der fortiden ikke lenger lar seg skyve unna. Det er en fortelling om menn som prøver å forstå seg selv, om vennskap, arbeid og kjærlighet, og om det å finne veien hjem, både i konkret og overført betydning. Den handler om å leve med det man har gjort, og om å våge å kjenne etter, selv når det er sent i livet. lavmælt og ettertenksom. En sterk 4-er fra meg. Litt for følelsesladet etter min smak.