Dømmer ikke
av Oliver H. Langeland (forfatter) og Ivar Nergaard (oppleser).
Familieforl. 2010 CD
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Dømmer Ikke - Inndratt Forbudt Bok
Major Oliver H. Langeland (1887-1958) ble innsatt som leder av Milorgs avdeling D-13 i Oslo av Jens Chr. Hauge i 1942. Han var en av de mest sentrale lederne i Milorg frem til juli 1944.
I denne boken kaster Major O.H. Langeland lys over regjeringen Nygaardsvolds forsvarspolitikk før 9. april 1940, den offentlige embets- og tjenestemanns bistand til den tyske okkupasjonsmakten under krigsårene, og han tar et oppgjør med landssvikoppgjøret etter krigen. Gjennom en skjematisk oppstilling av de varsler regjeringen mottok før den tyske invasjonen dokumenterer Langeland hvordan regjeringen åpnet landet for tyske styrker ved å unnlate å beordre mobilisering av forsvaret. Boken inneholder konkrete hendelser og dokumenter som kaster et lite flatterende lys over flere medlemmer av regjeringen og kjente personer.
Den norske regjeringen var de første som forlot Oslo 9. april 1940, og lot folket klare seg selv. Dette strider mot regjeringens avlagte ed i henhold til Grunnloven § 14, der de forplikter seg til å handle i folkets interesse.
Som med hans andre bok, Forat I ikke skal dømmes, ble også denne boken ansett som for sterk kost. Den ble behandlet i Stortinget og inndratt av Høyesterett, og krigshelten ble kneblet til taushet. Boken ble gjenutgitt i 2010.
Hør boken, og du vil garantert få noe å tenke på.
Innleser Ivar Nergaard
Bokdetaljer
Forlag Familieforl.
Utgivelsesår 2010
Format CD
ISBN13 9788282140720
EAN 9788282140720
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
6 5 2 0 1 0Bokomtaler
Og jeg som trodde jeg visste det meste om 2 verdenskrig (I Europa i hvert fall)
Mannen ble forøkt dømt, frikjent, mens hans to bøker ble inndratt. Er ingen jurist, men er slik lov.
Jeg var klar over at Nygaardsvold, Koth og regeringen bestod av naive ubrukelige "drømmere" tatt i betraktning Europa i 30årene. Men at de skulle være så til de grader blåøyde og hjelpeløse, var som sagt ikke nytt, men en får frysninger og en følelse av å være flau av å være norsk når en leser boken til Langeland. Selv etter melding om kamper ved Bolærne og Rauøy, ble det ikke mobilisert. Men da faktaene stod klare sendte regjeringen de elendig utstyrte og trente norske soldatene for å bremse framrykkingen. Slik ofret Nygaardvold nesten 900 unge norske soldater for at han selv skulle komme seg til London, mens "vanlige folk" måtte leve i 5 år med terror og nød. Har tidligere tjenestegjort på et norsk marinefartøy, og der som i sivil skipsfart ellers, verdenover, er det den absolutte uskrevne regelen: "Kapteinen er den siste som forlater et synkende skip". Et sitat fra boken må bare sitere: "De regjeringsmedlemmer som ved sin udugelighet slo spillet over ende før det begynte og som nå forlanger at den norske ungdom nesten våpenløs skulle gå mot verdens farligste soldater" (s. 45)
Boken er sjokkerende lesning, og bygd på dokumenterte fakta.
Den er ikke noe språklig kunstverk, men det er heller ikke poenget. Anbefales på det sterkeste for de som er interessert i krigen, og det mildt sagt nedrige og inkonsekvente rettsoppgjøret etter freden. Langeland ble for øvrig ikke nevnt i offisiell norsk krigslitteratur før på midten av 90 tallet.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
AlexanderSupertrampSitater fra dette verket
Terje Kvambe siterer Dømmer ikke av Oliver H. Langeland
21:51, 12. januar 2010* 1 har det som favoritt. Kommentarer: 2
Det vil oppstå en pussig situasjon hvis en lærer en gang om mange år gir sin 1. gymnasieklasse følgende stiloppgave: «Hva skulle den norske regjering ha gjort i 1940 om den hadde vært betalt av Hitler for å bringe Norge i hans vold?» Denne mest intelligente gutten i klassen vil da skrive: «Regjeringen skulle ha gjort akkurat det Nygaardsvold og Koht gjorde. Den hadde dog neppe turdet gå så langt i retning av å legge landet åpent, for det kunne vakt mistanke om forræderi.»
Anita siterer Dømmer ikke av Oliver H. Langeland (side 237)
07:41, 22. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
I de linjer som er sitert foran forlanger biskopen straff over alle N.S medlemmer for at ikke vårt folk for all framtid skal bli forvillet angående det man kan gjøre i krigstid. Biskopen har selv bidratt til at det norske folk i dag er sterkt forvillet i denne forbindelse. Det norske folk vet nemlig nå at det går an å dra til skogs sammen med fienden og forsøke å få våre vernepliktige til å vende tilbake til Oslo i stedet for å kjempe, og det vet at det går an å gå til fienden og forhandle om avsetting av den lovlige regjering og etterpå bli forskjønnet med Storkorset av St. Olav.
Anita siterer Dømmer ikke av Oliver H. Langeland (side 62)
07:28, 22. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Til neste krig vet vi nå at det er i høy grad straffbart for en liten mann langt oppe i fjellene å bli medlem av et misbilliget politisk parti. Men det er ikke klanderverdig å sende noen tusen mann til bistand for fiende på en flyplass
Anita siterer Dømmer ikke av Oliver H. Langeland (side 118)
07:34, 22. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Den mann som i 1942 har sittet og deltatt i utformingen av hva han selv oppfatter som en nazifiseringslov, dømmer en rekke personer fra sin stilling bl.a fordi de ikke fra 1941 har reagert mot det samme nazifiseringsarbeidet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
44 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
