Omtale fra forlaget
Gregers Gram satset alt på et kort da han bestemte seg for å møte to Luftwaffe-desertørene på Olaf Ryes-plass i november 1944. Han har blitt kalt ”et ikon i norsk motstandskamp” og han ble den store motstandsmartyren, da det viste seg at møtet på Olaf Ryes plass var en felle satt opp av Gestapo. Da hadde han til sammen deltatt i 6 sabotasjeaksjoner med blant annet Max Manus. Gregers Grams biografi er en heltehistorie, en hardkokt thriller, men også en tragisk historie. Jobben som SOE-agent i det tyskokkuperte Norge var å sprenge skip, offentlige kontorer, verksteder og drivstofflagre. Jobben var å likvidere farlige motstandere, ofte ubevæpnede sivilister. Jobben var også å sitte i en bil med Colten klar i tilfelle man ble stanset av en tysk vaktpost. Gram var innforstått med at krigens håndverk hadde endret ham totalt. Han var blitt desillusjonert, destruktiv, han fryktet at han ikke lenger var skikket til å møte en normal hverdag etter krigen. Mye tyder på at han hadde slått fra seg tanken om å overleve. Denne første biografien om Gregers Gram (1917-1944) er bredt anlagt og dyptpløyende, og fyller store hull i vår viten om okkupasjonstiden.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788202421427
EAN 9788202421427
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt person Gregers Gram
Språk Bokmål
Sider 197
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fant noen feilopplysninger i boken, men alt i alt en flott bok om en av Oslogjengens mest markante personer. Boken er lettlest ( jeg brukte 2 1/2 time ), men velskrevet. Anbefales!
En noe blandet opplevelse. Boken er lettlest, stoffet er spennende og Rougthvedt skriver engasjerende. Men som biografi er vel denne boken noe kortfattet og springende. Siden han blant annet har brukt mye av Max Manus sine bøker som kildegrunnlag, handler boken like mye om Manus og om motstandskampen generelt med fokus på NORIC og deres arbeid. Altså, det er presentert før i en eller annen form og tilfører derfor kanskje ikke så mye nytt.
Jeg visste om problematikken tidligere, men mens jeg leste slo det meg også hvor full av feil filmen Max Manus er, både kronologisk, men hvem som er med på hva osv.
Så en grei repetisjonav en fortelling som her er noe mer vinklet ut ifra Gregers Grams perspektiv, men en av de sentrale norske SOE-agenten burde kanskje ha fått noe mer.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket