Omtale fra forlaget
Den 11. mai 2009 får Kari Hilde Hodne French en oppringing som forandrer livet hennes. Sønnen Joshua er fengslet i Kongo sammen med kompanjong Tjostolv Moland. I samme øyeblikk starter en tilsynelatende endeløs kamp for å få de to nordmennene fri. Begge de to nordmennene blir dømt til døden. Dette er Kari Hilde Hodne French¿ sterke historie om hvordan hun snur bunnløs fortvilelse til aktiv handling. Hun følger farseaktige rettssaker, besøker loslitte kongolesiske fengsler, møter nyttige støttespillere, tungrodd byråkrati og maktpersoner av alle avskygninger. Tjostolv Moland dør i 2013, men Joshua French blir omsider løslatt 16. mai 2017, etter åtte lange år. Uten Kari Hilde French¿ innsats er det uvisst om sønnen ville ha overlevd. Dette er en historie om heltemot, om å overleve under umenneskelig press, og om en mors ubetingede kjærlighet. «Kari Hilde French¿ innsats har vært helt avgjørende for å løse saken. Hennes tilstedeværelse i Kongo har gjort dypt inntrykk på alle.» Børge Brende «For en historie! Og for en mor!» Sindre Hovdenakk, VG «Lærerik og rystende.» Jon Rognlien, Dagbladet «Som menneskeleg dokument gjer boka til Hodne French djupt inntrykk.» Tom Hetland, Bergens Tidende
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788203297465
EAN 9788203297465
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Joshua French Kari Hilde Hodne French
Språk Bokmål
Sider 450
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Etter å ha fulgt godt med på saken i Kongo, var det spesielt interessant å lese denne boken. Den gir et bilde av en mor som kjemper uten stopp for at sønnen skal bli frigitt. Mange sider å lese, men ble aldri kjedelig. Interessant informasjon om saken som ikke kom fram i media.
Moren til Joshua French skriver enkelt og lite engasjerende i denne boken. Det går mye i klaging på hva UD, pressen, norske hjelpere, kongolesiske hjelperen, kongolesiske myndigheter osv osv ikke klarte å få til. Hun setter seg lite inn i hvordan Kongo som samfunn (ikke) fungerer og grunnene til dette. I stedet klager hun på at den enkelte kongoleser ikke tar ansvar for "å bygge landet" slik vi i Norge har gjort så flott. Det er enkelte andre eksempler på lignende i boka. Jeg hadde ventet litt mer innsikt av en som har en så tung internasjonal erfaring i bagasjen.
Hun unngår terningkast 1 for at hun er såpass ærlig om sine konflikter i prosessen med å få sin sønn hjem.
Den 11. mai 2009 får Kari Hilde Hodne French en oppringing som forandrer livet hennes. Sønnen Joshua er fengslet i Kongo sammen med kompanjong Tjostolv Moland. Begge de to nordmennene blir dømt til døden. Dette er Kari Hilde Hodne French sin sterke historie om hvordan hun snur bunnløs fortvilelse til aktiv handling.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketTiden synes å være et abstrakt begrep i Kongo. Jeg har hørt ordtaket "Tiden går ikke, den kommer" som et uttrykk for hvordan afrikanere ser på tiden. "Tiden kommer" kan jo høres romantisk ut for folk i et land som Norge, hvor man sliter med "tidsklemma". Men etter mine år i Afrika (inkludert Nigeria og Sør Sudan) opplever jeg at mangel på respekt både for ens egen og andres tid er et stort problem.
Det ble mange møter med oberst Masenga, lederen for det militære fengselsvesenet. Hans tunge øyelokk dekket noe av øynene hans. Øynene kalles sjelens speil, men jeg hadde ikke ønske om å se inn i denne mannens sjel. Det er mye mørke der. Han er en farlig mann.
Med mindre aktor selv snakket, kjedet han seg. Når andre hadde ordet, snakket han gjerne i mobilen. Andre sov. Jeg misunner kongoleserne deres gode sovehjerte: De kan sove hvor som helst og når som helst. Både den ene og den andre tok seg en blund. Jeg tror det skjedde med et par av dommerne også.
Kaos gjennomsyrer hverdagen i Kongo - i trafikken, i politikken, i økonomien, ofte i familielivet og på det religiøse området, hvor kristendom og tradisjonell religion gjerne blandes sammen.
Det han og alle ønsket, var selvsagt penger. Offentlige tjenestemenn i Kongo forventer penger eller større gaver for å få noe gjort. En gang forsøkte jeg å forklare sjåføren og tolken vår om hvordan man ser på den slags i Norge - at en offisiell tjenestemann faktisk kan bli arrestert hvis han eller hun tar imot gaver over en viss størrelse. Dette syntes de var så morsomt at de lo seg skakke i forsetet på bilen.
46 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket