Så du sitter der og klikker og kikker du også? Og ved siden av deg ligger kanskje en smartphone, som man adlyder det minste vink fra, rett som det er? Det tikker kanskje inn en oppdatering fra Facebook, en påminnelse fra Wordfeud om at det er din tur, og muligens har tenåringen sendt deg en crazy snap... Og så blir man jo nysgjerrig da, og må se hva det er som foregår, og blir avbrutt i det man holder på med for n'te gang...
Du er ikke alene. Til tross for at digitale medier kan sees på som en nyvinning i menneskehetens historie, så har vel de fleste av oss i den vestlige verden gjort oss svært avhengige av dem, på ulike måter.
Manfred Spitzer er en tysk hjerneforsker og psykiater som for noen år siden tok bladet fra munnen, og gjennom denne boka advarer høylytt om digitale mediers påvirkning på den oppvoksende slekt.
I oversiktlige kapitler presenterer han den nyeste hjerneforskningen, og gir utdypende og svært forklarende beskrivelser av hvordan hjernen er oppbygd, orienteringssans, hukommelse, læring og sosialisering. Han beskriver hvordan digital mediebruk er med på å sløve oss ned, lagre mindre i vår egen hjerne, hvordan skytespill kan føre til økt vold blant barn og unge, dårligere karakterer og innlæring.
Han tar også for seg at all denne multitaskingen forstyrrer oppmerksomhet og selvkontroll, og at dette kan føre til søvnløshet, depresjon, avhengighet og stress i unge kropper. De korte tekstene vi leser på internett er med på å gjøre oss utålmodige og hungrige etter å få tilfredsstilt belønningssentrene i hjernen fortest mulig, slik at dybde og refleksjon må lide. Mange orker ikke lenger å ta fatt på lengre tekster som krever tid og ettertanke.
Ikke minst belyser han viktigheten av å være på vakt mot å ukritisk utstyre barnehagebarn med lap-top'er, og ukritisk svelge det mediepedagoger hevder er bra og nyvinnende. Spitzer framhever at vi mennesker ikke bare er "øyedyr", men også er avhengige av sansene, ikke minst hendene når vi skal lære.
Det er svært surrealistisk å lese at politikere ikke tar bekymringsmeldingene inn over seg. Scenarioet som beskrevet gjelder Tyskland, men jeg antar at det ikke står noe bedre til med den kritiske tenkningen til de folkevalgte her på berget. Klasserom dynges ned av smartboards, lap-toper og andre duppedingser man antar vil avhelpe læring.
Nå skal man jo ikke svartmale situasjonen heller, - det understreker også forfatteren. De nye duppedingsene i hverdagen er tidsbesparende og nødvendige som tekniske hjelpemidler. Men når det gjelder barn og unge lar vi dem holde for mye på med det, uten at de får nødvendig veiledning og rådgivning omkring farer de kan møte på, eller at alt man finner på nettet ikke er troverdig og har validitet.
Boka til Spitzer er gjennomsyret av fotnoter og forskning på de ulike områdene han tar opp, - dette er ikke en saus av påstander og synsning, men basert i vitenskapelige forskningsartikler og bøker.
Når jeg leser nyere forskning omkring hånskrift vs. å notere på PC, tenker jeg at Spitzer fikk rett på dette området. Den neste skremmende tanken er at: tenk om han har rett i alt, og så var det ingen som tok ham alvorlig....
Manfred Spitzer, du er en modig mann! Du har møtt både hallelujarop og besk kritikk for boka di. Skriv gjerne flere om samme tema, - vi trenger noen sjeler som taler makta midt i mot.
Terningen lander på en sekser, både fordi du har tatt opp et brennbart, viktig tema. Ikke minst applaus for at du har maktet å gjøre dette på et høyt kvalitetsnivå som likevel er forståelig for alle.

Før jeg leste boken visste jeg og ante jeg at den digitale verden i stor grad er en helseskadelig verden, men etter å ha lest boken så visste jeg ikke at det var så ille, og da tok han ikke fram skadene det blå lyset gir fra disse skjermene. Spitzer henviser til utallige solide studier og setter kanskje ting litt på spissen, eller kanskje ikke? Han viser også et skremselsbilde hvordan mediene har kritisert boken hans og hvordan mediene og samfunnet også oppfordrer til bl.a. skytespill og mediebruk som noe bra. Boken setter tankene i virksomhet og forhåpentligvis virker den til å gi leseren et mer bevisst forhold til digitale medier, og kanskje prioritere den virkelige verden litt mer. Siden vi nå lever i en digital verden så savnet jeg et kapittel viet til tips til hvordan man kan takle, håndtere og bruke digitale medier med omhu. Han selv har mest sannsynlig skrevet boken sin på en datamaskin. Boken vil gi mange et sjokk, men dette er i såfall et godt sjokk. Stopper hjertet, ja, da kan et elektrosjokk redde liv.

Denne boken burde alle lese, men med et kritisk blikk. Selv om påstandene i boken er veldokumentert, tar jeg meg i å undre om Spitzer skriver litt for mye som en advokat som har som mål å virke mest mulig overbevisende, og dermed blir for selektiv i sitt kildevalg.

Når jeg innleder med å anbefale boken til alle, har det mest med å gjøre at digitalisering og digitale medier er blitt og kommer til å være en svært integrert del av måten vi lever på. Det er viktig å stille kritiske spørsmål til denne utviklingen. Spitzers kritikk for deg til å tenke, og det er vel hele poenget...

Denne boka provoserer noe enormt. En ting man må være veldig klar over når man leser denne boken er at Spitzer er svært selektiv i sitt kildevalg. Spitzer dokumenterer godt for sine påstander, men velger å se fullstendig bort ifra all vitenskapen som taler digitale mediers sak. Han virker mer opptatt av å kaste skygge over bruken av digitale hjelpemidler og svartmaler bruk av alt ifra telefoner til dataspill.
Spesielt provoserende er det at han undergraver hvor viktig det er å kunne bruke nettopp disse hjelpemidlene og lukker øyne og ører for vitenskap som han ikke er enig i. Kjære foreldre, vær kritiske når dere leser denne.

Like vel får han terningkast 3 pga veldokumenterte argumenter.