Omtale fra forlaget
Nitten år gamle Line forelsker seg i Valdemar, frontfigur i det myteomspunne bandet Domen, og trekkes inn i en hemmelig, fascinerende og skremmende verden. Politimannen Geir etterforsker et makabert trippeldrap, men den teorien han til sist danner seg, kan han ikke fortelle til noen. Kunstneren Tove lager bilder inspirert av eventyrenes understrømninger av seksualitet og død. En dag hører hun en stemme som snakker til henne, som vil henne noe. Begravelsesagenten Syvert kjenner en tiltagende uro etter hvert som det går stadig flere dager uten at det rapporteres om døde.
Noe er i bevegelse i verden, det er som om den er hjemsøkt - men av hva, og hvorfor?
«Det tredje riket» er en del av storverket «Morgenstjernen», en romanserie som har fascinert og begeistret lesere og kritikere verden over. Fortellingen settes i gang av en ny stjernes plutselige tilsynekomst på himmelen. Under denne stjernen lever menneskene sine liv som før mens verden rundt dem langsomt forandrer seg. Det handler om det vi ikke forstår, det store dramaet sett gjennom det lille livets linse, og om hva som skjer når de mørke kreftene i verden settes fri.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788249525584
EAN 9788249525584
Serie Morgenstjernen (3)
Språk Bokmål
Sider 482
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den tredje boken i det som mest sannsynlig blir en serie på (minst)fem bøker er mye mørkere enn de to foregående bøkene i serien.
For en formidlingsevne og en historieforteller han er.
Knausgård er i ferd med å bli en favoritt hos meg.
Les gjerne omtalen min her.
Knausgård klarer etter min mening å flette inn en stor mengde temaer i det dagligdagse. Det blir både underholdende og interessant. Jeg har kost meg med denne boken en stund og ser frem til fortsettelsen.
Med disse 3 romanene har jeg mistet helt sansen for Knausgård
En mørk og tung bok. Likte den, men gikk en del sider før jeg kom inn i en flyt med lesingen.
Kanskje det var slik at man slett ikke trengte andre for å leve et fullverdig liv. Kanskje det rett og slett kunne leves gjennom kunsten, reservoaret av menneskelige følelser, opplevelser, tanker og erfaringer. Hvorfor ikke?
Jeg skar av en bit fiskekake, skjøv den bort til løken og la litt oppå, stakk alt sammen i munnen.