Omtale fra forlaget
En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788205567252
EAN 9788205567252
Genre Biografisk litteratur
Omtalt tid 1960-1969
Omtalt person Øivind Hånes
Språk Bokmål
Sider 163
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En vakker bok. Det er nesten terapi å lese denne, til tross for konstant bittersøtt vemod.
Om alt det forgangne som til slutt forsvinner. Om minner. Om alt som betyr alt, men som allikevel ikke betyr noe som helst. Om alt man gjerne skulle gjort, men som man ikke får gjort.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEtter hvert som han blir eldre, vil gutten oppdage og erkjenne at det er tusenvis av steder han gjerne skulle ha besøkt, men som han aldri kommer til å besøke. Verden er for stor, og han er altfor liten.
Og det man kan gjøre når som helst er det sjelden man gjør.
Barndommen var over, leiken rant ut mellom fingrene deres, himmelen skyet til og det kom et annet drag i været.
Stoppestedet ble nedlagt, rampen revet, og det håndmalte skiltet med påskriften HAVSJØEN lå delvis ødelagt i graset noen meter unna. Den unge mannen tok skiltet med seg, la det i sin mørkeblå Fiat Uno og kjørte det hjem til Krokstadelva. Der henger det fortsatt i dag, 35 år seinere, på en vegg inne i skjulet. H-en mangler, så stoppestedet heter nå AVSJØEN. Avskiltet. Det er ikke som det var, men samtidig mye mer enn ingenting – det kunne ha vært verre, men det er det altså ikke.
Gutten tenker at bygningen er fin, at navnet Stai er fint, at her kunne han gjerne tenke seg å komme tilbake en gang det falt seg sånn. Men når faller ting seg sånn? Etter hvert som han blir eldre, vil gutten oppdage og erkjenne at det er tusenvis av steder han gjerne skulle ha besøkt, men som han aldri kommer til å besøke. Verden er for stor, og han er altfor liten.