Omtale fra forlaget
Det er fullt mulig å frigjøre seg fra lidelse, frykt og nevroser. Men for å oppnå dette må vi forstå og erkjenne at det er vi selv som skaper vår egen smerte, at det er vårt eget sinn som er ansvarlig, med dets uopphørlige strøm av tanker som retter seg mot fortiden samtidig som vi bekymrer oss for fremtiden.
Slik skal vi ikke leve, hevder Eckhart Tolle i Det er NÅ du lever. Vi må finne vårt sanne selv . i nået. Vi er alle opphøyde vesener, og må derfor gjenopprette kontakten med vår fundamentale væren, og uttrykke oss gjennom vårt helt spesielle guddommelige virkelighet i den fysiske verden . øyeblikk for øyeblikk.
Mange vil oppdage at den største hindringen som står i veien for denne erkjennelsen, er våre forhold til andre mennesker, spesielt parforhold. Vi vil oppleve at våre forhold er mulig døråpning til åndelig oppvåkning, bare vi gjennom forholdenen til andre mennesker lærer å bli mer bevisste og å handle med større kjærlighet.
Bevisene for at det finnes en høyere virkelighet finnes nemlig ikke i intellektuelle diskusjoner, men ved at du på den ene eller andre måten kommer i berøring med det hellige. På en mesterlig måte åpner Eckhart Tolle denne muligheten for oss.
Forlag Hilt og Hansteen
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788274135185
EAN 9788274135185
Språk Bokmål
Sider 217
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
For mange mennesker ( like me :-). ) har det vært slik at begrensninger, mislykkethet, savn, sykdom eller smerte har vist seg å være deres beste læremester. Det lærte dem å kvite seg med falske selvbilder og overfladiske egodikterte mål og ønsker. Det ga dem dybde, ydmykhet og medfølelse. Det gjorde dem virkeligere.
En tigger hadde sittet i veikanten i over tredve år. En dag kom en fremmed gående forbi. "Har du noen småpenger?" mumlet tiggeren og rakte frem luen med en mekanisk bevegelse. "Jeg har ingenting å gi deg," sa den fremmede. Så spurte han: "Hva er det du sitter på?" "Ingenting," svarte tiggeren. "Det er bare en gammel kasse. Den har jeg sittet på så lenge jeg kan huske." "Har du noen gang sett inni den?" spurte den fremmede. "Nei," sa tiggeren. "Hva skulle det være godt for? Det er ikke noe der." "Ta en kikk," insisterte den fremmede. Tiggeren fikk møysommelig lirket opp lokket. Med en blanding av overraskelse, mistro og glede oppdaget han at kassen var fylt med gull.
Jeg er den fremmede, som ikke har noe å gi deg, men som ber deg ta en kikk inni. Ikke inni kassen, slik som i lignelsen, men i noe enda nærmere: inn i deg selv.
"Men jeg er ingen tigger," svarer du kanskje.
De som ikke har funnet sin virkelige rikdom, den sterke gleden ved å være til, og den dype, urokkelige freden det bringer med seg, er tiggere, selv om de lever i materiell velstand. De søker i det utvendige etter nytelse og tilfredsstillelse, etter selvbekreftelse, trygghet eller kjærlighet, samtidig som de bærer på en skatt innvendig som ikke bare omfatter alt dette, men som er uendelig mye større enn noe av det verden kan by på.
Du forlanger ikke at situasjoner, livsforhold, steder eller menesker skal gjøre deg lykkelig, for deretter å lide under det når ting ikke lever opp til dine forventninger.
Egentlig bare alt jeg har lest oppigjennom...det som er verdt å nevne riktignok. Hukommelsen min er elendig, så jeg husker sikkert ikke alt en gang=)Mye av dette ble lest sene nattetimer i en liten, blå brakke da jeg jobbet nattevakt som vekter på ubåthavna i Kristiansand, på ferieturer eller under dyna.