Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En journalist blir funnet død etter en operasjon på en privatklinikk. Adam Dalgliesh blir tilkalt for å etterforske dødsfallet. Når også en venn av journalisten blir funnet død, blir saken enda mer intrikat. Dette er den 14. romanen om Adam Dalgliesh.
Omtale fra forlaget
"Den 21. november, den dagen hun fylte førtisju år, og tre uker og to dager før hun ble drept, dro Rhoda Gradwyn til Harley Street til sin første timeavtale med en plastisk kirurg, og under dette møtet, som var ment å skulle virke tillitvekkende og beroligende, fattet hun en beslutning som uavvendelig skulle føre til hennes død." Rhoda Gradwyn er en av Londons mest beryktede undersøkende journalister. Hun tar inn på en velrenommert privatklinikk i Dorset for å få fjernet et stort arr i ansiktet. Alt ligger til rette for en vellykket operasjon og en fredelig rekonvalesens på et av de vakreste godsene i Dorset. Hun forlater ikke klinikken i live. Adam Dalgliesh og hans folk i Scotland Yard blir tilkalt for å etterforske dødsfallet. Når også en nær venn av Rhoda blir funnet død på godset, blir saken enda mer intrikat. Dalgliesh stilles overfor større utfordringer enn selv skyldspørsmålet.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2009
Format CD
ISBN13 9788242146342
EAN 9788242146342
Serie Adam Dalgliesh (14)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi virvles inn i verden med blod og smerte,og det er få av oss som får dø med den verdigheten vi håper på og noen av oss ber til Gud om.Enten vi velger å se på livet som en kommende rekke av gleder, bare avbrutt av enkelte uunngåelige sorger og skuffelser,eller som den legendariske skyggenes dal med enkelte kortvarige lykkestunder, kommer smerten til oss alle, bortsett fra de få som er så ufølsomme at de til synelatende føler verken glede eller sorg.
"Jeg fikk vindusplass, og det var ingen barn der, eller folk som kjatrert i det uendelige i mobiltelefoner. Baconsandwichen fra kafévognen var helt fersk, og jeg satt og nøt utsikten. Det er hva jeg kaller en fin reise."
One wall was covered with school photographs: the chess club, a row of smiling faces with the board set up in front of them, the captain holding the small silver trophy; the football and swimming teams; the orchestra; the cast of the Christmas pantomime and a scene from what looked like Macbeth - wasn't it always Macbeth: short, suitably bloody, not too difficult to learn?