Omtale fra forlaget
Anna Schlemmer har i 50 år nektet å fortelle om opplevelsene sine i Tyskland under den annen verdenskrig. Hun og datteren hennes Trudy bodde i en liten landsby ikke langt fra konsentrasjonsleiren Buchenwald, men Trudy var bare tre år gammel da hun og moren ble reddet av en amerikansk soldat og ble med ham hjem til Minnesota. Som voksen er Trudys eneste minne fra fortiden et gammelt fotografi som viser en liten familie: Anna, Trudy og en nazi-offiser. Trudy, som nå er professor i tysk historie, begynner å grave i fortiden og avslører til slutt den hjerteskjærende sannheten om morens liv. Denne debutromanen er en dyptpløyende utforskning av nedarvet skam og av hva vi kan tåle for å overleve.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788202325039
EAN 9788202325039
Språk Bokmål
Sider 495
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var en sterk historie! I den tyske byen Weimar forelsker Anna seg i den jødiske legen Max. Annas far er nazist, og til slutt rømmer Anna hjemmefra. Hun havner i bakeriet til Mathilde, og jobber der som lærling både før og etter at datteren Trudy blir født.
KZ Buchenwald ligger like ved og Mathilde leverer bakervarer til tyskerne, samtidig som hun smugler mat til fangene. Rett etter krigen reddes Anna og Trudy av en amerikansk soldat, og de fortsetter livene sine i USA.
Da Trudy som voksen begynner å grave i fortiden er det ingen svar å få fra moren, men Trudy gir ikke opp...
Av og til er det heslig lesning. Detaljene utmales, men de er viktige for historien, så det er bare å stålsette seg.
Hvem av oss er det som ikke er merket av fortiden?
Hun burde ha visst bedre enn å fortelle ham sannheten. Hun kan aldri fortelle ham det hun prøvde å si: at vi nesten begynner å elske de som skåner oss. For selv om Anna tror at dette er sant, er de ordene som sitter fast i halsen ikke skåner, men fører skam over oss.
Er det ikke slik at desperate tider krever desperate tiltak ?
Livet er en kake med glasur lagd av mark.
Hvorfor være lærer når man ikke liker barn ?