De traumatiserte barna

Psykolog Katrin Glatz Brubakk skal ha all ære for det arbeidet hun har gjort i Gaza og for å ha løftet frem de traumatiserte barna gjennom denne boken, foredrag og intervjuer. Vi hører mye om dødstallene, mindre om de ti-tusener av foreldre- og familieløse palestinske barna som er ødelagt, sannsynligvis for livet. De som ligger apatisk med bortvendt ansikt og ikke greier å møte hjelpearbeiderens blikk, som knapt puster av angst eller skriker hjerteskjærende når de hører den minste uvante lyd. Dette er bokens viktigste budskap.

Glatz Brubakk fra «Leger uten grenser» ledet et team av hjelpearbeidere i Gaza i august 2024 og boken bygger på hennes dagboksnotater. Den gir oss et innblikk i barnas og deres foreldres skjebner, og i sine arbeidsmetoder, som å la barn blåse såpebobler og dermed få løst opp pusten. Vi får også innblikk i de mangelfulle (for å si det mildt) og dramatiske forholdene hjelpearbeiderne arbeider under. Glatz Brubakk er uten tvil en dyktig og erfaren psykolog.

Jeg kvier meg for å kritisere en av dem som faktisk gjør noe i en situasjon der verden synes handlingslammet. Men det er noe som skurrer her, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva. En ting er at boken ble skrevet på én måned. Jeg skjønner det var viktig å få den raskt ut, men den hadde antakelig stått seg en grundigere bearbeiding. Mer refleksjon og dybde? Et annet ankepunkt er at Glatz Brubakk skriver som om krigen startet med «Hamas’ grusomme angrep» på Israel den 7. oktober 2023. Mens det finnes en forhistorie med utallige israelske angrep på det palestinske folket. Det som verre er, er at jeg synes Glatz Brubakk har vel mye fokus på «meg» og «mitt team». Ja, hun roser sine kollegaer, men fremhever sin egen innsats og hvor «heldig» hun er som får være med på dette, på en måte jeg ikke har sansen for. Disse ankepunktene hører med til mine tanker om boken.

Uavhengig av dem - «Dagbok fra Gaza» er en viktig bok som bør få mange lesere.

Å hjelpe menneske som lever under så ekstreme forhold som då Brubakk oppheld seg i Gaza, august - september 2024, er nesten umogeleg å forstå for oss i det privilegerte Vesten.
Og enda verre har det jo blitt i ettertid. Barnepsykologen skildrar glimt av håp utan å overdrive kva ho har muligheit til å oppnå. Korleis det å sjå og høyre det flyktningane fortel, er enormt viktig. Ho kan gi støtte og hjelpe så langt det er mogeleg. Avmakt over situasjonen er ei kjensle ho ofte formidlar i boka. Hennar medmenneskelege aspekt er viktig. Korleis forstå eit traumatisert barn. Korleis hjelpe litt/ med noko i ein fastlåst situasjon.

At ho ikkje kan gå inn på det politiske, ligg vel i oppdraget som Leger uten grenser har. Dei skal drive hjelpearbeid og fortelje om det dei ser. Genren dagbok - frå eit område i krig - er vel også eit format som forfattaren vel for å kunne bearbeide dei umenneskelege inntrykka. Ho er frustrert og ho er sint.

Eg ser av litteraturlista at ho ivaretek den politiske og historiske delen der.
Eg mistenker ikkje at Brubakk meiner at palestinarane sin håplause situasjon starta 7. oktober 2023 slik Lillevi antyder i sitt innlegg om boka her.

Det motet, styrken og menneskeverdet både flyktningar og hjelparar viser i denne situasjonen, gjer djupt inntrykk på meg. At Brubakk kaller seg «heldig» forklarar ho jo sjølv med at ho med sin bakgrunn og utdanning, faktisk fekk muligheit til å gjera ein forskjell - ikkje berre vera passiv tilskodar.
Dette er ein lesverdig og gripande rapport frå eit helvete på jord. Det skjer i dag.

Dette er bøker som gir et bredt bilde av Palestina og det palestinske folket. Mange synes «konflikten» mellom Palestina og Israel er vanskelig å forstå. Mitt håp er at litteraturen kan være til hjelp; spesielt til å se de lange linjene i palestinernes historie.
Listen inneholder både sakprosa, skjønnlitteratur og poesi. Flere forslag mottas med takk.

Noen av bøkene tar utgangspunkt i Israel. Når de likevel er kommet med på listen er det fordi de viser sider ved Israel som har hatt og har avgjørende betydning for palestinerne.

Listen er laget i januar 2025. Gaza ligger i ruiner, hundretusener av palestinere er drept, såret, syke, hjemløse og utmattete. En skjør våpenhvile råder på Gaza, mens Israel går til nye militære angrep på Vestbredden. Donald Trump har nettopp tiltrådd som USAs president, og palestinernes skjebne synes mer fortvilende enn noen gang.