Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ei heseblesande satirisk forteljing om optimisten Candide, som er overtydd om at alt som skjer er til det beste. Dette livvsynet har han fått innprenta av den lærde Pangloss, som også er ein sentral figur i forteljinga. Candide er forelska i den vene Cunégonde, men omstenda gjer at dei kjem frå einannan, og havnar i dei mest utrulege situasjoner og på dei mest usannsynlege reiser rundt omkring i verda.
Stilen i boka er direkte og kontant, på kanten til vulgær. Kvart kapittel er tettpakka med handling, og det er berre å gi seg over over alt elendet Voltaire let Candide lide seg igjennom. Boka er eit motsvar til filosofiske hypoteser om Gud sin velvilje, og den skapte ein del rabalder då den kom ut i 1759. I tillegg er der nok ein del satiriske stikk til viktige personar og hendingar i Voltaire sin samtid, men som gjeng meg hus forbi på grunn av manglande historiekunnskap. Men raljering er moro uansett om ein forstår den fulle og heile bakgrunnen eller ikkje.
Eg høyrde denne som lydbok frå Loyalbooks, opplesinga var ikkje så aller verst.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOne day Cunegonde, while walking near the castle, in a little wood which they called a park, saw between the bushes, Dr. Pangloss giving a lesson in experimental natural philosophy to her mother's chamber-maid, a little brown wench, very pretty and very docile. As Miss Cunegonde had a great disposition for the sciences, she breathlessly observed the repeated experiments of which she was a witness; she clearly perceived the force of the Doctor's reasons, the effects, and the causes; she turned back greatly flurried, quite pensive, and filled with the desire to be learned; dreaming that she might well be a sufficient reason for young Candide, and he for her.
Chapter I
"Were you ever in France, Mr. Martin?" said Candide.
"Yes," said Martin, "I have been in several provinces. In some one-half of the people are fools, in others they are too cunning; in some they are weak and simple, in others they affect to be witty; in all, the principal occupation is love, the next is slander, and the third is talking nonsense."
Chapter XXI
Det finnest mange bøker der tittelen berre er eit fornamn. Dette er dei eg har lest, eller har uleste i bokhylla, og der tittelnamnet er ein person i boka.
Det blei forresten vanskelegare enn eg trudde å trekke opp grensene for kva bøker som skal vere med. Candide og Iracema er t.d. ikkje spesielt vanlege namn, men det finnest folk som heiter det. Derfor tok eg med desse. Fvonk, derimot, er det truleg ingen som heiter, og boka fell utanfor lista.
Så har vi bøker som Max og Ulysses, begge er brukbart vanlege fornamn, men i dei respektive bøkene er titlane namna på eit rockeband og ein båt. Utanfor.
An-Magritt og Johannes var eg veldig i tvil om. Tittelen er vel strengt tatt Nattens Brød, og med namna som undertittel. Men på bokomslaga så er det namna som er dominerande. Tatt med under tvil.