Brostein

av Toril Brekke (forfatter).

Aschehoug 2015 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.55 (62 terningkast.)

207 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

"Brostein" er en frittstående fortsettelse av Toril Brekkes store historiske roman om Ålesunds første jordmor, "Sara". Gjennom femti år, fra 1860-årene til utbruddet av første verdenskrig, følger vi ekteskapene til mor og datter i neste slektsledd. Året er 1863, og unge Sara har giftet seg med Jacob. De står på dekket i en båt med kurs for Trondhjem. Her skal Jacob åpne krambod. Handlingen strekker seg over femti år og fram til utbruddet av første verdenskrig. Romanen skildrer en rivende økonomisk utvikling og stor sosiale forandringer. Gjennom oppgangstider og sildeeventyr, gjennom fallitter og ny oppgang, er det mannen som er tydelig i samfunnet. Bak ham står kvinnen. «Toril Brekke føyer seg inn i en rik sjangertradisjon som hun ikke minst gjennom sin språklige stilsikkerhet, utvikler til givende lesning.» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2015

Format Heftet

ISBN13 9788203358982

EAN 9788203358982

Serie Sara (2)

Genre Historisk litteratur

Omtalt tid 1900-1914 1800-tallet

Språk Bokmål

Sider 415

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

4 29 27 1 1 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

TuSBe siterer Brostein av Toril Brekke (side 210)

23:52, 2. mai 2016 Ingen har det som favoritt.

Det var som håndtak i en virkelighet, erkjennelsen av hva hun gjorde, spaserte over brostein. Hun kjente det i føttene, i skotøyet, at de spaserte. Spasere var et ord for brostein, slo det henne. I en leirebakke bare gikk man. Over enger løp man, kanskje barbent, i hvert fall om man var barn. Og hun husket stefaren som hadde nektet henne å være sammen med bestevenninnen, siden Frida sommerstid var uten sko.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket