"And then I saw it. Not far ahead. A shape through the branches. It was the biggest animal I had ever seen, standing proud and straight, its head turned in my direction. Its antlers were enormous, spanning at least as wide as I could hold my arms. Straightening my back and taking a deep breath, I raised the bow and drew the string to my cheek. I closed one eye and aimed, allowing my breath to leave my lungs in a steady stream. Now. When I released the string, the arrow hummed across the forest. It cut through the air, covering the short distance in an instant a deadly missile of wood and feather, fired straight and true." Big game

Å adaptere en bok for lerretet er kunst. Å adaptere et filmmanus til en bok er grådighet. Eller i det minste et suspekt foretagende. Jeg vet at dette ikke er en sannhet som er hogget i stein, men det er ikke langt fra; det er en intuitiv sannhet. Det mener jeg i hvert fall.

Ingenting beviser dette mer enn det som ligger an til å bli årets største film; Star Wars: The Force Awakens.

Disney, det store multinasjonale studioet som kjøpte rettighetene til Star Wars fra George Lucas, annonserte tidligere i år at ikke mindre enn 20 bøker vil komme fra Disney Publishing Worldwide før premieren av den J.J. Abrams-regisserte filmen den 18. desember 2015.

Bøkene skal ifølge pressemeldingen være en blanding av barne-ungdoms-og voksenbøker. Videre sa selskapet at disse bøkene ikke bare vil inneholde pek om plottet i filmen, men også hint om universet, historietrådene og karakterene filmserien som kommer etter «The Force Awakens». Samtidig sa pressemeldingen at bøkene som hadde blitt utgitt og lest grådig av fansen i tiårene etter den første filmen- et titalls bøker- ikke vil være del av «kanonen». De teller altså ikke.

Hvis en ønsker å være generøs kan en si at Disneys grådighet er berettiget av prisen de betalte for rettighetene; de ønsker bare å få investeringen sin tilbake så rask som mulig. Man kan til og med si at det store Star Wars-universet med alle dets folkeslag, mørke krefter og klassiske helter, gjør det mindre skamløst å gi flere titalls forfattere og redaktører relativt fritt spillerom til å bygge på Lucas’ originale konsepter. Men kan man si det samme om High School Musikal-filmene?

Den lille, overfladiske, men svært lukrative tv-filmen fra- hvem ellers? -Disney, har ikke bare solgt uanstendig mange dvd-er, den har også skapt en bokserie som består av ikke mindre enn 19 bøker. Alle utgitt på tre år! Akkurat det er kanskje ikke så overraskende når man leser at den første boken i serien, som kom ut seks måneder etter filmen, solgte ca. 4.5 millioner eksemplarer. Bare i USA. Den andre boken i serien, var ikke like suksessfull, men også den må ha vært innbringende nok til å rettferdiggjøre de sytten andre som ble utgitt etterpå.

Det er en av grunnene jeg, enda piggene mine instinktivt spretter ut hver gang jeg hører om eller kommer over en bok som er basert eller inspirert av et filmmanus, ikke kan klandre produsentene bak «Big game» for å dyppe tåa i det lukrative ungdomslitteraturmarkedet. Ikke når de har rekruttert en så habil forfatter som Dan Smith, en av mine nye favorittforfattere når det gjelder spenningsbøker for ungdom.

Konseptet som er kjernen i «Big game», både filmen, som kom ut i Finland i fjor og boka, er gjenkjennelig: En morløs tolv, snart tretten, år gammel gutt- Oskari- som mobbes på grunn av sin ikke truende fysikk og sine manglende evner med pill og bue, får på sin trettende bursdag en sjelden sjanse til å overraske alle og bli helt.

Både boka og filmen finner sted i Finland. Men ikke i en moderne del du og jeg kjenner igjen. Og mest sannsynlig deler mange finner denne uvitenheten. Til og med finske samer, tør jeg vedde. Oskari er (mer enn antydes det) finsk same, bor i en avsides del av landet hvor jakt er en sentral del av innbyggernes identitet. Inkludert overgangsritualene.

Før en gutt blir mann, kreves det i dette området og hos Oskaris folk at man alene nedlegger en elg, eller et annet dyr det står respekt av. Med pil og bue. Så langt i livet har Oskari ikke bevist at han er i stand til å overkomme en slik oppgave, men faren heier på ham og tror på ham. Tror han.

At sannheten er en annen, at faren egentlig tror at han er så svak som alle andre i landsbyen tror, blir tydelig når han – med hjelp fra farens kart- finner en skjult skatt i skogen; et dyr som allerede er felt og som faren utvilsomt ønsker at Oskari skal ta æren for.

Skuffelsen og raseriet rekker han likevel ikke å dvele ved. Mens han fortsatt er i den vinterkledde skogen, skjer noe mildt sagt uventet: Et fly styrter. Men ikke et hvilket som helst fly; Air Force One. Og i en redningskapsel finner Oskari en verdifull last: presidenten av USA.

Men Oskari og presidenten er ikke alene i skogen. Det er også de som sto bak nedskytingen av flyet. Planen deres er å få tak i presidenten og kreve de største løsesummen som noensinne er krevd og utbetalt i historien. Garantert. Men ingen av dem, har regnet med at en tretten år gammel gutt skal komme i veien for planene deres, for ikke å snakke om å forpurre dem.

Det er det Oskari er oppsatt på. Så går det galere enn galt.

«Big game» er en filmatisk, spenningsfylt og rørende bok om å se sine redsler i øynene, prøve å overkomme vansker og kanskje overleve for å kunne fortelle om det. Boka skal også ha honnør for aldri å late som den er noe annet enn det den er, for ikke å late som den tråkker nye stier. Men denne styrken er samtidig også bokas største svakhet; verken konseptet og plottets vendinger byr på alt for store overraskelser.

En anmeldelse av boka som jeg kom over for en stund siden hevdet at boka stikker seg ut blant bøker i sjangeren ved å ikke ha ei tøff jente og/eller kvinne. Slik jeg leste anmeldelsen, er denne mangelen noe som er såpass «kriminelt» at det bør brukes mot den.

Jeg er selvsagt sterkt uenig i dette og finner et slikt «krav» litt hårreisende. Denne anmeldelsen er lang nok, så jeg skal ikke plapre mer om dette her. Men hvis du må ha ei tøff jente i en ungdomsbok eller prominente kvinnelige karakterer, er denne ikke en bok du bør plukke opp.

For de fleste som liker gode og spennende historier derimot, anbefaler jeg denne.

Tittel: Big game
Utgitt: 2015
Forlag: Gyldendal
Sider: 253

Terningkast: 4

En riktig spennende guttebok - passer for gode lesere i 5-6 klasse