Omtale fra forlaget
Søren Kierkegaards "Begrepet angst" fra 1844 er den første boken som i sin helhet vier seg angst som tema. Mer presist er det her angst gjøres til et selvstendig filosofisk problem. Kierkegaard gir en rik, nyansert og psykologisk dyptpløyende fremstilling av angstens ulike ansikter.
"Begrepet angst" av Vigilius Haufniensis, Kierkegaard skrev pseudonymt, ble ikke omtalt i noen av Københavns aviser da den kom ut den 17. juni 1844, og førsteopplaget av boken på skarve 250 eksemplarer var ikke solgt ut før sommeren 1855. I dag regnes "Begrepet angst" som et av de mest leste og kommenterte filosofiske skrifter i det tyvende århundre.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2014
Format Heftet
ISBN13 9788249512836
EAN 9788249512836
Språk Bokmål
Sider 216
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKierkegaard omtaler angst som en art svimmelhet som inntreffer idet individet skuer ned i sin egen mulighet. Frihetens mulighet skaper angst fordi den også bringer med seg ansvaret for egne valg, ansvaret for eget liv, og dermed også muligheten for å mislykkes, miste seg selv.
Når en eller annen usedvanlig begivenhet inntreffer i livet, når en verdenshistorisk helt samler helter omkring seg og fullbyrder heltedåder, når en krise inntreffer og alt får betydning, da ønsker menneskene å være med, for dette danner. Mulig det. Men det finnes en langt lettere måte å dannes langt grundigere på. Ta mulighetens disippel, sett ham midt ute på Jyllands hede, hvor det ikke skjer noen begivenhet, og hvor den største begivenhet er at en orrhøne flyr larmende opp, så opplever han alt mer fullkomment, nøyaktigere og grundigere enn den som ble applaudert på verdenshistoriens teater, hvis han ikke var dannet ved muligheten.
Angsten er frihetens mulighet, bare denne angst er ved troen absolutt dannende, idet den fortærer alle endeligheter og gjennomskuer deres illusjoner.
Det Sokrates egentlig klandret sofistene for under den distinksjon at de nok kunne tale, men ikke samtale, var at de kunne si meget om enhver ting, men manglet tilegnelsesns moment. Tilegnelsen er nettopp samtalens hemmelighet.
Ham har man forlengst forlatt da man valgte Hegel, men ikke desto mindre var Schleiermacher i skjønn gresk betydning en tenker som bare talte om det han visste, mens Hegel, tross alle hans utmerkede egenskaper og kolossale lærdom, ved sin prestasjon om og om igjen minner om at han i tysk forstand var en professor i filosofien i stor målestokk, idet han for enhver pris må forklare alt.
136 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket