Begrepet angst
av Søren Kierkegaard (forfatter) og Knut Johansen (oversetter).
Oktober 2001 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka er en analyse av angst, de former den forekommer i, virkninger og dens forhold til arvesynd, skyld, nødvendighet og frihet. Kierkegaard skiller mellom frykt og angst, og legger dessuten vekt på det positive i angsten. Utgitt første gang i 1844 under pseudonymet Vigilius Haufniensis.
Omtale fra forlaget
"Søren Kierkegaards BEGREPET ANGST fra 1844 er den første boken som i sin helhet vier seg angst som tema. Mer presist er det her angst gjøres til et selvstendig filosofisk problem. Når vi i dag skiller mellom frykt som noe lokaliserbart og konkret, og angst som gjenstandsløs . frykt for intet . er det et skille som først etableres i denne boken. Samtidens språkbruk kjente ikke denne betydningsforskjellen. Samtiden har øyensynlig heller ikke vært særlig opptatt av verken denne psykologiske distinksjon eller bokens tematikk for øvrig. BEGREPET ANGST av Vigilius Haufniensis, "den årvåkne københavner" (Kierkegaard skrev pseudonymt), ble ikke omtalt i noen av Københavns aviser da den kom ut den 17. juni 1844, og førsteopplaget av boken på skarve 250 eksemplarer var ikke solgt ut før sommeren 1855. I dag regnes BEGREPET ANGST som et av de mest leste og kommenterte filosofiske skrifter i det tyvende århundre."
Fra Thor Arvid Dyreruds innledende essay.
BEGREPET ANGST foreligger her for første gang på norsk, oversatt av Knut Johansen.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788249500192
EAN 9788249500192
Språk Bokmål
Sider 216
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 6 3 1 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
St. Ynghead siterer Begrepet angst av Søren Kierkegaard
16:54, 18. april 2014 Ingen har det som favoritt.
Kierkegaard omtaler angst som en art svimmelhet som inntreffer idet individet skuer ned i sin egen mulighet. Frihetens mulighet skaper angst fordi den også bringer med seg ansvaret for egne valg, ansvaret for eget liv, og dermed også muligheten for å mislykkes, miste seg selv.
bjabjo92 siterer Begrepet angst av Søren Kierkegaard (side 149)
21:59, 23. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
Når en eller annen usedvanlig begivenhet inntreffer i livet, når en verdenshistorisk helt samler helter omkring seg og fullbyrder heltedåder, når en krise inntreffer og alt får betydning, da ønsker menneskene å være med, for dette danner. Mulig det. Men det finnes en langt lettere måte å dannes langt grundigere på. Ta mulighetens disippel, sett ham midt ute på Jyllands hede, hvor det ikke skjer noen begivenhet, og hvor den største begivenhet er at en orrhøne flyr larmende opp, så opplever han alt mer fullkomment, nøyaktigere og grundigere enn den som ble applaudert på verdenshistoriens teater, hvis han ikke var dannet ved muligheten.
Julie Stenseth siterer Begrepet angst av Søren Kierkegaard
18:09, 4. februar 2020 Ingen har det som favoritt.
Angsten er frihetens mulighet, bare denne angst er ved troen absolutt dannende, idet den fortærer alle endeligheter og gjennomskuer deres illusjoner.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Begrepet angst av Søren Kierkegaard (side 13)
13:11, 7. februar 2011 2 har det som favoritt.
Det Sokrates egentlig klandret sofistene for under den distinksjon at de nok kunne tale, men ikke samtale, var at de kunne si meget om enhver ting, men manglet tilegnelsesns moment. Tilegnelsen er nettopp samtalens hemmelighet.
[ Slettet bruker ] siterer Begrepet angst av Søren Kierkegaard (side 17)
13:32, 7. februar 2011 1 har det som favoritt.
Ham har man forlengst forlatt da man valgte Hegel, men ikke desto mindre var Schleiermacher i skjønn gresk betydning en tenker som bare talte om det han visste, mens Hegel, tross alle hans utmerkede egenskaper og kolossale lærdom, ved sin prestasjon om og om igjen minner om at han i tysk forstand var en professor i filosofien i stor målestokk, idet han for enhver pris må forklare alt.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
- 7.