Begrav meg stående

sigøynernes reise

av Isabel Fonseca (forfatter) og Linn Øverås (gjendikter).

Aschehoug 2001 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.69 (13 terningkast.)

74 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Forfatteren har levd sammen med sigøynere i Øst-Europa i fire år, og her skildrer hun deres syn på arbeid, ekteskap og religion. Hun forteller også sigøynernes historie fra masseutvandringen fra India rundt år 1000. Har litteraturliste og stikkordregister.

Omtale fra forlaget

Sigøynere har ingen egen stat, synger ingen nasjonalsang, tilber ikke en hellig skrift. De har aldri ført krig mot et annet folk. Deres eneste sanne fedreland er veien og reisen.
Isabel Fonseca levde sammen med sigøynere i Øst-Europa i fire år og fikk et unikt innblikk i deres tenke- og levemåte. Hun skildrer deres syn på arbeid, ekteskap og religion, og hun forteller om deres historie helt siden masseutvandringen fra India for tusen år siden. Hun lytter til sigøynernes egne sanger og fortellinger. Hun oppfatter sorgen, men også stoltheten i deres ord: "Begrav meg stående. Hele mitt liv har jeg ligget på kne."

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2001

Format Innbundet

ISBN13 9788203205446

EAN 9788203205446

Serie Spor

Omtalt sted Øst-Europa

Språk Bokmål

Sider 349

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 9 4 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Laila Tønder om Begrav meg stående (Isabel Fonseca) : En god bok. En viktig bok! Ettersom romfolket …

29
7

Hilde S
14 Aug 17:16

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Marit Indgul siterer Begrav meg stående av Isabel Fonseca

16:09, 27. januar 2015 Ingen har det som favoritt.

I Dachau og Buchenwald fikk sigøynerne injisert saltvann for at den tyske marinen skulle beregne hvor lenge et menneske kunne overleve på saltvann. I Auschwitz var det sykdommer og arvelige tilstander som hadde størst interesse (skjønt prøver med syre på hud og injisering av øyne for å forandre fargen også fant sted her, blant andre eksotiske eksperimenter). Slik førte et utbrudd av skabb i leiren til en behandling der pasienten med utslett ble flyttet i bestemte intervaller fra sementkar til sementkar med forskjellige salt- og syreoppløsninger. Og når behandlingen mislyktes, kunne obduksjonen utføres på stedet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket