Averno
av Louise Glück (forfatter).
Carcanet 2006 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Recipient of the Nobel Prize in Literature 2020 Averno is a small crater lake in southern Italy, regarded by the Romans as the entrance to the underworld. That place gives its name to Louise Gluck's new collection: in a landscape turned irretrievably to winter it is both passageway between worlds and an impassable barrier. The book proceeds as a sequence, an extended lamentation, its long restless poems no less spellbinding for being without conventional resolution or consolation, no less ravishing for being savage and grief-stricken.
Bokdetaljer
Forlag Carcanet
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9781857548372
EAN 9781857548372
Omtalt person Persefone
Språk Engelsk
Sider 79
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 4 3 0 0 1Bokomtaler
Diktsamlingen Averno er en slags gjenfortelling av den greske myten om Persefone men kan også sees som en beretning om en ung kvinne av i dag.
Forholdet mellom foreldre og barn, og da særlig båndene mellom mor og datter står sterkt i disse diktene og er vel for en av temaene i boken å regne. Det samme er forholdet mellom liv og død. Men også menneskelig tap og forfall blir tatt opp i denne boken, og jeg vil også si at den såvidt er innom politiske spørsmål og klima for å nevne noe. Selv om vi får høre mye om Persefone og historien rundt henne kunne dette like godt ha vært en beretning om en ung kvinne av i dag og hennes erfaringer.
Absolutt en verdig nobelprisvinner!
Les gjerne hele omtalen min her.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Vannflaske siterer Averno av Louise Glück
15:27, 6. desember 2020 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Døden kan ikke skade meg
mer enn du har gjort meg skade,
mitt elskede liv.
Når du blir forelska, sa søstera mi,
er det som å treffes av lynet.
Hun sa det håpefullt, for å
tiltrekke seg lynets oppmerksomhet.
Jeg minte henne på at hun nøyaktig gjentok
frasen mora vår brukte, som hun og jeg
hadde drøfta i barndommen fordi vi begge syntes
det vi så i de voksne
ikke var resultatet av lyn,
men av den elektriske stol.
(...)
Du vokste opp, du ble truffet av lynet.
Da du åpna øynene, var du for alltid bundet til din kjære.
Det hendte bare én gang. Så var du tatt hånd om,
fortellinga om livet ditt var slutt.
Det hendte én gang. Å bli truffet var som å bli vaksinert;
resten av livet var du immun,
du var tørr og varm.
Men hvis lynet ikke gikk djupt nok.
Da var du ikke vaksinert, da var du avhengig.
Dette er høstens lys, det har vist oss ryggen.
Det må være et privilegium å nærme seg slutten
og fortsatt ha noe å tru på.
Hele livet venter du på det gunstige tidspunktet.
Så viser det gunstige tidspunktet seg
å være en allerede utført handling.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
35 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
En oversikt over leste bøker i 2020.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
