Omtale fra forlaget
Vinner av Nobelprisen i litteratur 2020.
I gresk mytologi blir Demeters datter Persefone bortført av Hades til underverdenen. Sorgen får Demeter til å legge ned virksomheten som grødens gudinne, og det blir misvekst og sult på jorda. Konflikten løses ved at Persefone sendes opp for å tilbringe to tredjedeler av året hos mora på Olympen, mens hun resten av året sitter som Hades' hustru i dødsriket.
Det er vinter og frost. Fortvilelsens tid. En jente blir bortført; kanskje kommer hun ikke tilbake, kanskje kommer hun tilbake som kvinne, tilsølt med rød saft. Med myten om Persefone som utgangspunkt kretser "Averno" rundt det bristende båndet mellom mor og datter. Hos Glück er myten en kilde til grunnleggende menneskelige forestillinger om tap og forfall, og den gir brensel til frykten for isolasjon og glemsel, aldring og død - og kjærlighetens opphør.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2020
Format Heftet
ISBN13 9788249523184
EAN 9788249523184
Omtalt person Persefone
Språk Bokmål
Sider 87
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diktsamlingen Averno er en slags gjenfortelling av den greske myten om Persefone men kan også sees som en beretning om en ung kvinne av i dag.
Forholdet mellom foreldre og barn, og da særlig båndene mellom mor og datter står sterkt i disse diktene og er vel for en av temaene i boken å regne. Det samme er forholdet mellom liv og død. Men også menneskelig tap og forfall blir tatt opp i denne boken, og jeg vil også si at den såvidt er innom politiske spørsmål og klima for å nevne noe. Selv om vi får høre mye om Persefone og historien rundt henne kunne dette like godt ha vært en beretning om en ung kvinne av i dag og hennes erfaringer.
Absolutt en verdig nobelprisvinner!
Les gjerne hele omtalen min her.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDøden kan ikke skade meg
mer enn du har gjort meg skade,
mitt elskede liv.
Når du blir forelska, sa søstera mi,
er det som å treffes av lynet.
Hun sa det håpefullt, for å
tiltrekke seg lynets oppmerksomhet.
Jeg minte henne på at hun nøyaktig gjentok
frasen mora vår brukte, som hun og jeg
hadde drøfta i barndommen fordi vi begge syntes
det vi så i de voksne
ikke var resultatet av lyn,
men av den elektriske stol.
(...)
Du vokste opp, du ble truffet av lynet.
Da du åpna øynene, var du for alltid bundet til din kjære.
Det hendte bare én gang. Så var du tatt hånd om,
fortellinga om livet ditt var slutt.
Det hendte én gang. Å bli truffet var som å bli vaksinert;
resten av livet var du immun,
du var tørr og varm.
Men hvis lynet ikke gikk djupt nok.
Da var du ikke vaksinert, da var du avhengig.
Dette er høstens lys, det har vist oss ryggen.
Det må være et privilegium å nærme seg slutten
og fortsatt ha noe å tru på.
Hele livet venter du på det gunstige tidspunktet.
Så viser det gunstige tidspunktet seg
å være en allerede utført handling.