Alice Munros beste
noveller i utvalg
av Alice Munro (forfatter), Ragnhild Eikli (oversetter), Merete Alfsen (oversetter), Ebba Haslund (oversetter), Kia Halling (oversetter), Inger Gjelsvik (oversetter) og Trude Rønnestad (redaktør).
Gyldendal 2011 E-bok
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Første og andre verdenskrig, mellomkrigstidens depresjon i Canada, moderne kvinnefrigjøring; dette og mer tjener som bakgrunn for livene beskrevet hos Alice Munro. De store forhold griper inn i de små, men til tross for verdens store begivenheter lever vi livene våre: Vi forelsker oss, gifter oss, får barn som kanskje ikke blir som vi håpet, skiller oss igjen. Vi har affærer som skader og ødelegger, og venner vi dypest sett forakter. Vi har foreldre som forfølger oss selv etter sin død, og vi har søsken vi ikke forstår. Alt dette skriver Munro om. I hennes historier trer små liv frem for oss med alle sine prosaiske og magiske sider. Boken inneholder også et «bonusspor», et intervju med Alice Munro av Kaja Schjerven Mollerin og Trude Rønnestad. Alice Munro (f. 1931) debuterte i 1968, og siden har hun utgitt tolv novellesamlinger. Hun vokste opp i Wingham i Ontario i Canada, og studerte ved Western Ontario-universitetet. Sammen med sin første mann åpnet hun den berømte bokhandelen Munro's Books i 1963 i byen Victoria. Hun regnes som en av Canadas aller fremste forfattere, og har mottatt en lang rekke priser og utmerkelser. Forfatteren Jonathan Franzen har en gang skrevet at Munro har en nærmest patologisk empati med sine karakterer, og John Updike har uttalt at man må helt tilbake til Tsjekhov for å finne en novelleforfatter av Alice Munros kaliber. Sikkert er det at Alice Munros noveller sjelden etterlater leseren upåvirket. «Å lese Alice Munros noveller er en påminnelse om hvor oppsiktsvekkende få bøker det egentlig er som virkelig gjør inntrykk på en. Selv om jeg gikk til hennes nye bok med store forventninger, sitter jeg forbløffet tilbake.» Terje Holtet Larsen, Dagbladet «Dessuten er jeg for tiden veldig opptatt av en eldre kanadisk dame som heter Alice Munro. Hun har skrevet noen fantastiske noveller.» Carl Frode Tiller til Dagsavisen «Det er vel bare å kjøpe inn alle novellesamlingene til Alice Munro og dele ut i øst og vest. Hver av novellene hennes er som en roman, ja, et helt liv. Dette er bøker man kan leve lenge på.» Brit Bildøen på spørsmålet «Hvilke bøker gir du bort til jul?» i Dagbladet «Munro greier på en eller annen måte ofte å fange inn et helt livsløp uten at de blir lange. Hun er en mester til å beskjære. Hun formidler mye større volumer av innsikt og av levd liv enn kortformatet skulle tilsi. De siste årene har hun stadig vært fremme i Nobel-diskusjonen.» Knut Faldbakken til VG
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format E-bok
ISBN13 9788205402980
EAN 9788205402980
Språk Bokmål
Sider 694
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
10 19 2 1 0 0Bokomtaler
I denne boka er Munros tyve beste noveller samlet. Bakteppet i samtlige noveller er Canada i det 20. århundre – fra første verdenskrig og frem til i dag.
I korte og lange noveller skildres alt fra ungpikers romantiske drømmer og forsiktige møte med kjærligheten til gifte kvinners noe mer desillusjonerte forhold til det å være gift. En kvinne som nærmest har ramlet nokså bevisstløst inn i ekteskapet sitt, ramler like bevisstløs ut i utroskapen – uten tanke for konsekvensene. En annen treffer mannen i sitt liv mens hun egentlig venter på en annen som aldri dukker opp. En tredje kvinne ble sviktet av sin vordende brudgom ved kirkealteret, og resten av hennes levetid er hun ”den som ble sviktet”. Små og store episoder av mer eller mindre avgjørende karakter skildres på en besnærende måte, og ikke få ganger ønsket jeg å få vite mer om personene. Fordi Munro i en del av novellene skildrer hele livsløp, minner noen av historiene mer om romaner enn om noveller. Hele tiden er det det typisk canadiske som beskrives.
Munro beskriver vart og vakkert hva som skjer med de ulike kvinnene. Mennene fremstår mer som noen diffuse figurer i bakgrunnen, mer som objekter for kvinnenes drømmer, skuffelser og bristende illusjoner. Ofte utgjorde slutten av novellene høydepunktet i historiene, gjerne svært overraskende og uventet.
Rosinen i pølsa var intervjuet med Munro på slutten i boka. Jeg skulle faktisk ønske at jeg hadde startet med dette intervjuet i stedet for å lese det helt til slutt. Da falt nemlig en del av brikkene på plass, og min forståelse for hvorfor Munro skriver som hun gjør økte betydelig.
Nok en novellesamling av Alice Munros. Ble like imponert denne gangen. Hver novelle er som en liten roman. Det er en helt nydelig bok. Her er det bare å begynne å lese :-)
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
ingar hSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Alice Munros beste av Alice Munro (side 267)
01:20, 1. desember 2013 2 har det som favoritt.
Kjærlighet dør hele tiden, i det minste sporer den av, blir forkludret - den kunne like gjerne vært død.
[ Slettet bruker ] siterer Alice Munros beste av Alice Munro (side 74)
01:28, 1. desember 2013 2 har det som favoritt.
Han liker å fortelle ungene våre hvordan jeg la an på ham ved å sitte ved postkassen hver dag, og selvfølgelig ler jeg bare og lar ham få lov til det, fordi jeg synes at folk skal få lov til å tro på det de vil og på det som gjør dem glade.
Rosa99 siterer Alice Munros beste av Alice Munro (side 692)
22:02, 29. mars 2010 2 har det som favoritt.
Intervju med Alice Munro:
For en del år siden sa man at skjønnlitteraturens tid var over og at folk ville slutte å lese, at tv og andre medier ville overta. Men en av de virkelig strålende tingene som har skjedd i min levetid, er at folk faktisk leser ennå. De gjør det.
[ Slettet bruker ] siterer Alice Munros beste av Alice Munro (side 320)
23:51, 2. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
Han så ut som om han hadde tatt i en strømførende ledning og ba - hvem? - om unnskyldning for at kroppen hans var blitt utsatt for en så idiotisk katastrofe.
[ Slettet bruker ] siterer Alice Munros beste av Alice Munro (side 312)
23:49, 2. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
Og bekymringen som preget ansiktet hans, kunne godt vært den samme gamle - et problem som simpelthen besto i å oppta en viss plass i denne verden og være tildelt et navn folk kunne bruke på ham, selve det å være en person folk mente det kunne gå an å kjenne.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Et utvalg forfattere som hadde fortjent å vinne gjev pris.
Bøker som er ekstra tjukke- over 650 sider…med mykje godt lesestoff!
Andre utgaver
-
1.
-
2.
